Sjaman.com – Forumarkiv

Det brenner intenst,
der det tidligere var frost.
Varmen når snart kokepunktet.
Hun liker det ikke.

Hun forstår intet,
er rystet,
sjokkert,
fortørnet.
Hun svarte med sin vante kulde.
Hun liker det ikke.

Men ilden,
nektet å vike for frosten.
Hun begynner å føle for mye,
Hun som ikke vil ha rørende følerier.
Det gir ingen glede,
når hun er vant til frosten.

Det gjorde fysisk vondt,
i hjertet en stund.
stikkende smerter,
og ekstraslag.
Hjertet rister av seg frosten.

Frosten steg opp til
overflaten.
Der møtte den på ilden.
Hun liker det ikke.

Hun må bare skrive,
skrive, skrive,
skrive seg til fornuft.
Noe må hun holde på med,
mens ilden fortærer frosten.

Slipp frosten og slipp fornuften og hold deg til varmen.
(med noen ekstraslag fra hjertet, det er bra!)

Gåååja

Herlig Fønix! 

Og når du har sluppet frosten, forsvinner smerten og følelsene kan vise veien videre. De er nemlig ikke så dumme som de kan virke som av og til 

kjempeflott skrevet, Fønix! 
Ser for meg et bål i en iskald vinternatt...hvor ilden er
det vi trekkes mot, for å holde varmen.

"Fønix":

Hun må bare skrive,
skrive, skrive,
skrive seg til fornuft.

Jeg liker dette diktet.

Enhver kan gi reaksjoner ut fra sitt ståsted, jeg har to:

Jeg ser at det er en prosess som beskrives, at en personlige, transformasjonen foregår. Det er en god transformasjon, du tar tak i kulde og smerte osv, du kjenner transformasjonen skje med all sin forvirring og lettelse. Å lese om dette gir meg mye, skaper lengsel, kanskje kan jeg gjøre det samme, erfare det samme. Det gjør noe med meg. Dette er oppløftende.

Den andre jeg erfarer, og som jeg kanskje setter større pris på, er hva sitatet ovenfor gir uttrykk for: Nødvendigheten av å skrive. Det gledelige med å skrive. Det gledelige som evnen  å kunne uttrykke seg kan gi i seg selv.

Da glir fokus fra terpi og over til kunst. Livserfaringene bli matrialet man har å skrive fra, og er ikke først og fremst noe som på liv og død må forandres. på en annen måte enn at man beskriver forholdene. Å beskrive er å løfte opp erfaringer og halvglemte erfaringer, samt forståelse. Slik er det også å forandre. Når man skriver har man fokus, og inn i det kommer en fornemmelse, en energi som settes fri i ord. Å løfte fram i presise ord er å bevisstgjøre. Hver gang er det slik. Særlig når de rette ordene er i bruk.

Det er hva vi vil, ikke sant?

Slik kan skrivingen gi en skriftlig opplevelse, og leseren kan få gleden av å oppdage en artistisk stemme. Det er godt for alle.



ailo.

Ja - til alt det som står over  , diktet og alle svarene inkludert 

Vakkert , Fønix 

liker at hun akspterer transformasjonen
..selv om hun ikke liker det

(hvis jeg ikke har misforstått helt da...hehe )

ja skriv skriv skriv! Fønix, du er et eksempel for meg.
jeg er i startgropa.
Takk!

Takk, Fønix!

Diktet ditt gjorde meg rolig. Jeg trengte å kløle meg ned. Det var en motsatt virkning. Det kalde og varme møttes.

"ailo":

[
Livserfaringene bli matrialet man har å skrive fra, og er ikke først og fremst noe som på liv og død må forandres. på en annen måte enn at man beskriver forholdene. Å beskrive er å løfte opp erfaringer og halvglemte erfaringer, samt forståelse. Slik er det også å forandre. Når man skriver har man fokus, og inn i det kommer en fornemmelse, en energi som settes fri i ord. Å løfte fram i presise ord er å bevisstgjøre. Hver gang er det slik. Særlig når de rette ordene er i bruk.

Det er hva vi vil, ikke sant?




ailo.

Jaaaaa, takk. Snufs.
Det er så godt å lese dette.

"Malaika":


liker at hun akspterer transformasjonen
..selv om hun ikke liker det

(hvis jeg ikke har misforstått helt da...hehe )

hehe, ingen kommentar 

Hei Fønix!
Kjempeflott.... ja jeg ser jo at du har eksplodert i din utvikling.
Enig med Gåååja, slipp frosten og fornuften fri. Og Ailo med sine kloke ord, det gir ihvertfall meg en liten dytt i ryggen.
Kristine

takk kristine 

Nu har jag läst din dikt flera gånger och den berör mig väldigt mycket. 


Jag känner...
smärtan i ditt hjärta
Men snart blir du van.
Och det som nu...
känns som smärta
Blir något avslappende ...
som när krampe slipper

Slipp slipp ... kommer aldri igjen

takk lie, det var fint det du skrev 

Et dikt jeg kjenner meg litt igjen i...Takk Føniks..

Forandringer er *faaaali* det! 

Takk Fønix, du gir bort noe av ilden, mens du skriver om den. Slik kan man føler varmen...Takk!!! 


Ilden omfavner
isbreen

med avstand
og respekt

og likevel
berører de seg

hete smelter isen
vann slokker ilden.

takk selv antje for dette nydelige diktet 

Fønix-Fønvind!
Drypp!
Smelte!
Tine!
Du fortærer frosten
Du Fønix
Milde.

La ilden smelte frosten
istedet for å knuse den

Ja, det skjer forandringer. Det går seg nok til. Takk