Det hjelper så sørgelig lite å være ærlig.
Når løgnen er så fager og umettelig.
Alle beundrer når den danser som alvene.
Sannheten står fargeløs i ei krå alene.
Ingen enser dens stille gråt om oppmerksomhet.
For løgnen fanger dem alle I sin absurditet.
Løgnen vever et farlig nett som graver dypt i sjelen.
Dens eier blomstrer under lyset av den sorte fabelen.
Sannheten blekner under tyngden av løgnerens dyktighet
Det gir ham en falsk følelse av Uovervinnelighet.
Men vi alle vet at den seigeste alltid vinner.
Løgnen er som den sarteste av alle hinner.
Til slutt brister den!!!
Fikk meg til å tenke på et visdomsord:
Å lyve må kreve en feilfri erindring,
for alt det som huskes
er faktisk en hindring...
