Sjaman.com – Forumarkiv

Mor og datter
som ild og vann
det var dine ord.
avstanden vokste

Din bitterhet ble
nesten min
min smerte ville
du ikke ha.

ditt hjerte var lukket
men døren stod åpen
jeg ser det nå:
du gjorde ditt beste

krav og bånd
og uløste konflikter
reiste seg som
stakitter i mellom oss

Nå har alderen tatt deg
regresjonen omfavnes
med makeløs forakt
hjelpeløs må jeg se på

kroppen ble ditt liv
og bitre skjebne
giften fant også meg
jeg bygde murer
for å stå imot.

Gradvis vokser
tiden mellom oss.
som fremmede
vi deler bord.

Et nytt landskap er
vi nå gått inn i
en mild aksept
av alt vi mangler.

Jeg er din datter
jeg ble aldri mor.

Jeg ber til ånden
la hjertet åpnes
og sinnet fylles
av mykhetens kraft.

Det er min bønn:
gi meg mot, la
min ånd vise kraft
i møte med deg.

Å legge ut dette er noe av det heftigste jeg har gjort på lang tid. Aner ikke om det er for det gode eller..

Kjære Perle, dette er et hjerteskjærende dikt. Det berører meg dypt.
Klem og kjærlighet fra Shri

Sterkt Perle 

"Perle":

Å legge ut dette er noe av det heftigste jeg har gjort på lang tid. Aner ikke om det er for det gode eller..

Diktet ditt er sterkt, nakent og ærlig. Jeg kan kjenne meg igjen.

Å sette ord på følelsene, og å dele de med andre, kan være med på å skape åpning slik at flere av oss kan se nærmere på våre sår. Det kan føre til healing. Og det er godt 

Takk, Perle, for at du deler.

Et sterkt dikt Perle! Det er din historie,men mange kan identifisere seg med den.
Eg trur du nett no kaster tung ballast ut av korga,og ballongen stig litt høgre opp.
Nyt utsikten,den er deg forunt! 

Jeg bare bøyer meg i støvet jeg Perle, uten ett ord.....

Takk for tilbakemelding, alle dere. Jeg har endret litt på siste verset, så det føles mer virkelig.

...

Jeg tror at når man er kommet så langt som til å gråte er halve jobben allerede gjort, noe er begynt å helbredes og renses ut.
Det første jeg kom på når jeg leste dette var å kappe eteriske bånd, det er en link som tidligere har vært lagt ut om dette, og det handler om healing ved hjelp av engler. Jeg har brukt den mye.

http://www.webwitch.info/Engle/kappe_eteric_cords.htm

(håper linken virker  - har ikke peiling på hvordan man limer inn link, så jeg skrev den for hånd)

Mvh Stridshjelp

Takk Stridshjelp.
Jeg kjenner til metoden, og vil bruke den nå igjen. For jeg har gjort det før, for mange år siden.
Har gjort flere ting, det har hjulpet ei tid, og så er det tilbake igjen. På en ny måte.
Det er jo jeg som har problemer, kriser...
Denne gangen skal jeg kutte uten skyld eller dårlig samvittighet. Det er healing for oss begge, vil jeg tro.

Takk for påminnelsen.

Å kopiere en link inn i et innlegg:

Gå opp på adresselinja på websiden
Høyreklikk så du markerer hele adressa
så limer du den bare inn i innlegget.
Når du lagrer innlegget, blir den en link.
Så du slipper skrive for hånd.
Det er jo så mange adresser med utallige
merkelige tegn og andre rariteter..

Ikke allti det blir riktig heller..

Hilsen en som har kåla før..

Dette var veldig gripende å lese perle, og veldig sterkt. Det kan være en god healing å sette ord på, som du har gjort her på en suveren måte.  :respect:

"Final Tribe":

Et sterkt dikt Perle! Det er din historie,men mange kan identifisere seg med den.
Eg trur du nett no kaster tung ballast ut av korga,og ballongen stig litt høgre opp.
Nyt utsikten,den er deg forunt! 

Nå kan jeg sanse virkeligheten i ordene dine, Final tribe.

Ballongen har steget. Du sa det i en annen tråd (brukernavns 'min mor')
at det kan være vondt å slippe mor når en selv ikke er mor.
Og dette har jeg kjent også...datterrollen blir så intakt.

slettet diktet.

Nå er jeg ferdig med dette her...

Otroligt starkt skrivet... otroligt starkt att låta oss dela.
Så tydlig och klar, men ändå inte för utlämnande
Starkt och fint Perle! 

Takk Lie for en fin tilbakemelding.

Dette var rørende ,ved flere strenger,Bl.annet navlen.

Takk Perle.

gjorde hun virkelig sitt beste?
"mild aksept" - du inspirerer meg til å skrive min versjon...
det er nå et av de beste diktene dine - sålangt, for det er mer i emning.

Takk.

Jeg kan ønske at hun ville gjort ting annerledes (og faren min), men jeg kan også se at hun gjorde det beste hun kunne i de gitte situasjoner. Som jeg også gjorde det. Vi var fanget i våre egne og hverandres mønstre.
Det er et høyere perspektiv, og det hjelper meg å akseptere og tilgi oss begge. Vi var i samme båt.
Når jeg velger å være den som ser og forstår mer enn henne, kan jeg heve meg over fortida og smerten, slippe naget.
Slik kan jeg slippe/kutte båndet mellom oss, og bli fri. Det er det jeg ønsker....en mild aksept...som holder.
Til det trengs en sterk ånd i meg. For min egen del, men også for hennes.

Takk Masha for dine tilbakemeldinger.

Og takk til deg Teleterkji. Ja jeg har og kjent det rundt navlen idag. kanskje det er navlestrengen?

klem til dere.

To uker er gått siden jeg skrev diktet med en bønn.
Det hjelper å be. Min ånd er sterkere.
Jeg takker igjen.


tjohoj!!

Tjohoj!! 







                                                                HAI!:

Jeg leste igjennom dette først nå, og gleder meg sammen med deg.

Sterkt! 

mange takk dere.

Sterkt , Perle !

Du uttrykte det så utrolig bra ....
Ordene skinner som en sol i mitt hjerte
- de vil stråle gjennom for å minne meg på akkurat det

               

           

Malaika
DINE ord gikk rett inn i mitt hjerte
som en sol... 


betydningen av å dele beviser seg stadig.