Sjaman.com – Forumarkiv

Hvor lenge hun har stått slik vet hun ikke
hun tror det må være fra evighet til evighet
kan ikke huske noe annet.

Den grove murveggen bak henne er rå og kald.
Armeringsjernene som står ut fra veggen
er kveilet rundt håndledd og ankler.

Smerten har bedøvet henne slik at hun
ikke lenger kan føle sin egen kropp.
Hun er naken.

Vannet under henne bare stiger og stiger.
Det er kaldt og grumset   
….snart når det knærne hennes,
så maven, og videre opp til halsen.

Hun får panikk.
Kroppen prøver å kjempe imot
men hun kan ikke røre seg.

Vannet nærmer seg munnen
Kroppen er blitt stiv av angst
Vannet renner inn i munnen hennes nå
Hun spytter, hoster og spytter

Så forstår hun det –
Hvorfor kjempe imot?
Hvor lenge skal hun stå slik?

Hun gir seg over
Lar vannet fylle munn og nese
Noen små rykk i kroppen
Så er hun FRI…

Beretninger fra dødens terskel...   

Nøyaktighet i å utvikle ord og setninger
er den høyeste form for arkitektur.
                        Paul Twitchell

Sterk lesning, shamilla,
kjenner nesten befrielsen selv når jeg våger å føle meg inn i beretningen om det som kom før den.

Takk

"cenobit":



Nøyaktighet i å utvikle ord og setninger
er den høyeste form for arkitektur.
                        Paul Twitchell

...og takk til deg for den, cenobit!!!
skal tygge godt og lenge på den, den smaker lys



Gro

Takk Cenobit og Gro! Dette er fra min første død i dette livet 

Hei igjen shamilla,

Jeg følte meg kallet til å prøve meg på et svar på dine spørsmål rundt vampyrer og dine egne opplevelser….. i feil tråd, ha meg unnskyldt for det, men det føltes riktig å plassere det her..

Vampyren kan være et bilde på det som kommer i skjul av mørket, biter seg gjennom og trekker livskraft ut. Kanskje er det blandingen av det kraftfulle, mørke og nesten-jordiske som gjør vampyren så fascinerende?
Kan det være din egen kraftfullhet og jordiskhet som blir representert her, innpakket i et mytebilde som vekker din frykt men som du også trekkes mot? I det ligger din kraft som har blitt fratatt deg, og som du nå har mulighet til å ta tilbake ved å møte frykten.

Smerter (muskulære) rundt brystbenet og i ryggen, bak hjertet, kan assosieres med det å ha opplevd svik. (jeg fikk så vidt med meg den uredigerte versjonen). Å bli dolket i ryggen, billedlig talt.
Du nevner at dette kommer opp i sammen heng med det å ikke få ta rom og lage lyd og at du føler det ligger noe tungt over deg. Kan det være et uttrykk for å ha måttet leve med svik, kanskje flere?

Følelsen av å leve i flere dimensjoner samtidig kan ha sammenheng med at du jobber aktivt på alle plan, samtidig. Både fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig og at alle plan har sin egen måte å kommunisere på, sitt eget språk. Men med den samme utfordringen. Dette spennet kan i seg selv være en utfordring, mange ”språk” å oversette for så å bli til biter av en ny helhet.

Nå skal ikke jeg gi meg inn på hva som kan ha skjedd i tidligere liv i forhold til opplevelser i dette, annet enn å dele min egen sannhet i så måte.
Har man ikke kommet godt i gang med en bearbeidelse av det store, vonde som har skjedd i dette livet, kan det fort bli kaotisk flokete og vanskelig å finne tråden som leder videre.

Kan det også være slik at det smerten forteller er hvordan den kan bli borte? Å dolke den tilbake igjen, samme veien som den kom, i myteform? Og at det er derfor Mashas beretning om kampen mot vampyren traff deg?

Ble visst mest spørsmål dette her, men det er nå en gang du som har svarene og jeg håper de kan være til hjelp i så måte.

Lykke til!

Gro

Ja, det er en fin arkitektur i hvordan du føyer dine ord
om terskelens  øyeblikk der motstand omskapes til lengsel og jeget gir seg hen.

Tusen takk Gro for ditt kloke innlegg. Det gir mening - veldig  Og også fint at du brakte det over i denne linken for det var egentlig ikke meningen å skape en lang debatt om dette inne i Mashas flotte fortelling om Vampyren. Ble bare så revet med da det traff så midt i der jeg står nå.

Synes det er flott at vi kan utveksle tanker og kunnskap her inne om alle ting.  Spesielt symbolverdenen skulle jeg gjerne lært mer dybden av iforhold til det man opplever i drømmer og på reiser.

En sterkt  indre kamp mot frihet. 

Selv takk! Så flott at du fant det meningsfullt, shamilla.

slutter meg til Lilyanes ord rett her ovenfor....

Gro

Sterkt dikt,eg får nok en drømm av dette.

((noen små rykkninger,så er hun fri))

Vakkert.

Akkurat som når eg trommer,noen små herlige rykk,så er eg fri.Ute av den statiske verden.