Med føttene i badekaret og et håndkle på hue
får jeg øye på et lite og nydelig skue
der ved sluket er det bobler som er evige i seg selv
jeg kan skimte bølgetopper og mangfoldige fjell
kanskje DER i en boble snubler små venner omhverandre
kanskje DER spør et boblevesen spørsmålet og må ut å vandre
ned i sluket, borte vekk, armageddon for vår boblevenn
som består av det større og skal leve atter igjenogigjen
jeg retter blikket mot min nakne og innsmurte kropp
som er smurt inn av en såpe som jeg har i en kopp
nynner sanger om den meg som ikke fins uten alt det andre
stilller spørsmål som får lille meg til atter å bevandre....
...verden
universet
en evighet av stjerner og planeter
Du er herlig crazy!
(latinsk orangonade)