Sjaman.com – Forumarkiv

Hun har mange ganger,
fått små varme piler imot seg.
Små piler som hadde varme i seg
og kjærlighet

Hittil har hun klart å stå han av.

For når slike varme piler var på tur,
avledet hun de galant med å
springe til siden.

En mester var hun til å avstå
fra slike små piler.

Til hun en dag
oppdaget en pil som hadde form
som en beaiveloddi,
komme mot seg.

Pilen bar på ubetinget kjærlighet.

Pilen boret seg inn før hun rakk
å avlede den slik hun var vant til.
Så begynte en kamp der hun forsøkte
å dra ut pilen.

Men pilen lot seg ikke rikke,
for den bar tross alt på
ubetinget kjærlighet.

Den kraften er for stor.
Det har hun måttet innse.

Hun gråter av å ha denne pilen
så sterkt innpå seg.
Hun gråter fordi hun er redd.

Hun er redd,
fordi det er kjærligheten hun alltid
har fryktet aller mest.

Don' be afraid, umbrace the power of love.  :wub:

Jepp 

Da hun hadde grått en stund
oppdaget hun at pilen
var der ikke mere
tårene hadde oppløst den

i et hav av kroppsvæske
hadde kraften reist gjennom henne
fordelt seg og forbundet seg
uadskillelig og ubetinget
med selvets forgreininger

den store kraften fant plass
i de minste krikene og krokene
der frykten prøvde å klamre seg fast
men frykten ble så overveldet av
kjærlighetens flodbølge
at den forvandlet seg
til øyne som ser


oh fønix inspiratrix

Så vackert skrivet Fönix!
Så stark fölelse 

Kjærligheten er herligheten
vhis man tar imot den, tar vare på den och "pleier" den 


Man kan også recycle...
fölelsen er god att anvende till seg selve 

Ærligheten i ditt dikt gir varme til mitt blikk.

Kraft-fønix.

Sterkt Fønix

Så vakkert 

det er alltid vanskelig å ta imot den største kjærligheten

Nydelig, Fønix!

Takk dere 
Og takk til Masha for diktet. Likte det veldig godt.

Takk i like måte. Du inspirerte meg ved morgenkvisten!

Nydelig Føniks.....

Kjærligheten er stor, den er vakker, uforståelig, vemodig, skremmende.......og VIDUNDERLIG!