Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg kutter
båndet
det som
kalles for
tilhørighet

for å
gå
tilbake
til det
stille vannet
der alt
er uten
bånd.

Hei Fønix!
Diktet ditt vekket en vakker rytme og sårhet i meg der jeg også kjente på tilhørighetens gave.
Takk for muligheten!

Tilhørighetens band
drypper langsomt
fra hukommelsen
inn i kroppens
opplevelsen av adskillelse.

Tilhørigheten til jorden
tørster
etter vannet
dikene holder igjen
på veien til
Det store hav.

Tilhørigheten
er en befrielse!

Mvh Marie

Bøyer meg i beundring 

Takk! 

"Fønix":

for å
gå
tilbake
til det
stille vannet
der alt
er uten
bånd.

Kanskje til den usynlige sjøen
som gir vann til elven som smiler.
Kanskje en drøm fra Ukonsaari,
bestefarsøya i urvannet
som flyter under Enari.

ailo

Jeg blir litt lei jeg, när jeg leser din dikt, Fönix... assosierer ...men... kutte bånd när det trenger...
det er også en viktig sak att gjöre for selvstendighet og personlig indre styrke...


Siste strofen i diktet Vannets krusning
av Carl Fredric Dahlgren (1875):

Enn på vannet skriften står
Like vakker år fra år
kjærlighet kun mektig er
Lese hvad den innebær

"ailo":


Kanskje til den usynlige sjøen
som gir vann til elven som smiler.
Kanskje en drøm fra Ukonsaari,
bestefarsøya i urvannet
som flyter under Enari.

ailo

Ja, det er en mulighet.

Takk marie for det nydelige diktet.  Tilhørigheten er en befrielse er kanskje sant det.

Lie: Det er god healing for meg å skrive det av meg.

Keep it coming....Det er følelsesstemninger, og de er dine.

Ja skriv du som du föler Fönix - det er medisin 
Min sorg er ju inget annet, enn min sorg 

Vakkert  vemodig   

- men samtidig , styrke og mot  .

ikke alle tør gi slipp på tilhørigheten ,
for å søke det stille vannet... 

"Malaika":

:



ikke alle tør gi slipp på tilhørigheten ,
for å søke det stille vannet...   

Helt enig, det krever stor indre styrke og mot å gi slipp på tilhørigheten.

Fønix, når du stiger opp igjen fra ditt stille vann
bringer du kanskje med deg en skatt
som forbedrer og øker
-din tilhørighet.

Så fint dette er. For meg så handler det om balanse.
Det er en tid for alt, å lytte til seg selv, å handle innenfra,
krever mot og styrke. Bonusen er balanse.
I balanse kan en gi, uten å tære på sin indre kraft.
Veldig veldig fint dette, du Fønix

Takk takk