Sjaman.com – Forumarkiv

Transformasjon?

Vårkvinnens fødselsrier?

Naturens råskap?

Frigivelse? 

er det mer vi ska lære?

Jepp... Vi er nok her for å lære...

- og jeg har visst laaaaangt igjen.... Phuuu.... 

Kanskje er det den store vårløsningen.
Som fører med seg skitt og lort, slik at det ser litt verre ut enn det egentlig er.
Fysiske bevegelser som gir uanede resutater. Dog ikke så ille.

Heldigvis har vi alltid noe å lære.

Ja, jeg har også langt igjen. Lang vei å gå.

Men altså, kor lang e den veien egentlig? E det mange mil det e snakk om? Er det noen som har satt opp mållinje der fremme  :w00t:

Veien blir til mens du går...så det er vanskelig å si   

Enn hvis æ har lyst til å krype eller springe på veien da

Tullsjura!

du gjør ka du vil, vel.

E dekje du som bestemme når du føle dæ framme?

Åja  :razz:

"suppen":

E dekje du som bestemme når du føle dæ framme?

Jo helt enig i det.
Jeg håper du forstår at jeg er i tøysehumør i aften. Jeg mener det ikke så alvorlig.

"Fønix":

Enn hvis æ har lyst til å krype eller springe på veien da

Tullskjura, det er klart at hvis du kryper kommer du til å finne alle skattene som ligger på veien, selv de mest betydningsløse. Og hvis du løper avgårde som ei løpsk hoppe så kommer du garrantert til å snuble i ei trerot eller tråkke i hundebæsj...eller no sånt 

Men, det er jo læring i å gå på trynet eller å tråkke "midt oppi skitten" og 

Tullsjura
Noen ganger kryper vi..noen ganger springer vi..og noen ganger stopper det helt opp..og noen ganger  må man gå to skritt  til bake..
hmmmmmmmmm forunderlig vei dette og gå

Ja og andre ganger må man jo tre av på naturens vegne 

Inger Lise: jeg svimer stort sett bare rundt i skogen, jeg ser ikke skogen for bare trær.
En gang var jeg så uheldig å tråkke midt oppi et vepsebol, jordvepser (hissige som bare pokker) Da skulle du sett ei løpsk hoppe, de ble forbannet på meg mildt sagt. siden har jeg vært hysterisk redd for vepser.