Sjaman.com – Forumarkiv

I kveld gråter jeg...

For alle som akkurat nå
...mister sine liv
...mister sitt barn
...mister sin far eller mor
...mister sin sjel
Mine tårer er ikke balsam!
De er sviende smerte
over alle der ute
som får revet opp sitt hjerte!
Jeg kjenner at det brenner
i hver celle i min kropp
over dem som ramler ned
og ikke finner veien opp.

En av dem er "min".
En sønn som er så vakker,
så varmhjertet og fin.
Hans hverdag består av å finne lindring
for det som i hans oppvekst ble en hindring.
Hans farsarv er lengsel og smerte
over en far som ga faen,
som ikke tok ham til sitt hjerte.
Hva kan en mor stille opp med,
når det som virkelig teller er fars kjærlighet.
Hva han egentlig tenker,
er det kun han selv som vet.

Nå er det slik at fornuften må råde
og det å ta avstand fra hans livsstil
gjør at han lever på nåde.
Livende redd for hva morgendagen bringer,
Kjenner jeg hjertet slår og frykten
får vinger.
Mitt høyeste ønske er nå å høre
at han er frelst og kommet
ut av uføret...
Men det skal nok mye til
veien er lang
og det er lett og gå vill.
Min elskede sønn
du er i mitt hjerte og sinn.
Hvis du hører min bønn
så vær så snill
kom hit inn.

Jeg vet at det du nå erfarer og ser
er lærdom som du må ha med deg.
Og en gang vil du åpne øynene og se
at det faktisk hjelper når du ber
og velger den rette veg.
Og du vet at du ikke vil angre.
Da vil du innse at valget var ditt,
men det du utsatte andre for
ble en del av ditt "mareritt".

Inntil da, vil jeg elske deg og holde av deg.
Du ser det ikke nå og tror jeg har forlatt deg.
Men sannheten, min sønn
er at du har gledet og imponert meg.
For valget du har tatt i ditt liv
krever mot og styrke.
Og sett i englers perspektiv
har du valgt det aller vanskeligste "yrke"!

Så mine tårer er ikke balsam
men sviende smerte...
og den som nå lider mest
er nok du,min kjære,
men også mitt gråtende hjerte...

Kira! Dette diktet beveget meg sterkt
Jeg blir bli rørt til tårer

Det var  rørende, hva mer kan en si, : Ikke noe. Bare bli sittende  å tenke.

Kjære Kira 

mitt hjerte gråter med deg
det var vakkert , vakkert  dikt .

Du er så lysende sterk - han er heldig som har deg 

Varme tanker , og healing-Kraft sender jeg dere begge   :innocent2:

 

Veldig sterke,rørande ord.


Skulle ønskt alle foreldre/vergjer i vanskelege situasjonar kunne spikre opp slike kjærleikserklæringar som eit manifest på veggen. Ord står seg. Også om 10 år,20 år...
Ja,faktisk kan dei vere viktige sjelebitar ein dag.
I know.

           

    Kira ... 

Jeg tror du har kjærlighet nok, til å dekke opp for begge foreldre..
jeg tror at sønnen din forstår det, etter hvert..

Ja, det er gripende og sterk, jeg skjønner så godt din fortvilelse.

Men man kan jo ikke leve livet for folk. Jeg har kjent mange i lignende situasjoner, og tross alt, mange av de som gjennomgår en slik fase, tar faktisk etter omstendighetene godt vare på seg selv og er særdeles levedyktige.

Mange kommer gjennom den tunnellen, og det finnes så mange ekshippier, ekstremrockere, råpunkere og rusfanaster som gjør det bra i dag, men som tidligere har levd et utagerende liv i rus og krim.
Men bare fortsatt gjør plass i aftenbønnen, det kan være det lille som skal til, om ikke annet så hjelper det faktisk.

Og husk at forskjellen er ikke nødvendigvis så stor som man skulle tro, på feirede skapende og utøvende kunstnere, og andre fremstående sammfunnstopper og rusmisbrukere, det handler mye om måten og frekvensen.
Man skulle bare visst hvor mye skjult bruk eller misbruk som finner sted rett foran øynene på folk. Det sies at det gikk med 40 gram kakoin til hver oppsetning av "Riverdance", noe jeg egentlig finner forkastelig.

Dessuten man kan trygt regne med at halve regjeringen og halve kongehuset selv personlig har undersøkt grundig de eventuelle skadevirknigene av illegalt rusmisbruk. Det skjulte bruket av illegale rusmidler blandt framstående utøvere av frie yrker er velkjent i de indre kretser, men det er jo ikke noe å publisere...

For en forelders forhold til et barn, en voksen med rusproblemer, blir vel ofte kontaktvansker et problem, det er rett og slett vanskelig for en nykter person å kommunisere med en som går på skyer, eller raser avgårde i 300 kmt. Det er kanskje ikke så meget en kan gjøre på det planet annet enn å kanskje forsøke opprette, eller å holde noe kontakt, forsøke å kommunisere.

Det er mye å forvente atr rusmisbrukere skal bli nykterister. Det er lett å forstå at folk ønsker å være "høye". Dessuten har vårt samfunn utviklet sider som gjør det vanskelig for mange å møte hverdagen uten noe å støtte seg til, stimulere, eller gi en følelse av fred eller velvære. Så jeg forstår at de heller vill være steine. Men det bør gå over, være et stadie, og ikke et blivende sted, om man ikke klarer å innkorporere det i sitt øvrige liv.

For eksempel, om en var en stor rockemusiker, og allikevel fikk gjort hva man skulle, ville det ikke framstå som noe større problem, selv om man brukte rusmidler ofte eller daglig. Snarere kanskje en kalkulert yrkesrisiko, men selvfølgelig neppe den sunneste livsstil. Pointet er at mange kommer styrket ut av slikt, mange blir rett og slett lei, og drar seg etterhvert inn på land.

Så en ting, man kan neppe forvente at folk blir nykterister uten at det finnes noe annet å hekte seg på istedet. Alkoholisme er ikke noe bedre, mindre livsødelegeggende eller mindre farlig. Også det å skille mellom de forskjellige rusmidlene som intaes kan være taktisk. Det fører ikke fram å fordømme alt under en kam.

La den få ha revene sine i fred, cannabisen, for det er langt i fra det samme som harde rusmidler. Hvem trenger vel ikke til tider et kick, vi ønsker vel alle å føle oss høye? Det er ikke så greit å være ung heller. Men det er bedre at de røyker hasj enn at de drikker eller junker, det er ofte mye mindre ødeleggende.

For kontakten sin skyld, la poden få røyke sine rever i fred, når den er høy kan dere snakke filosofie og mystiske temaer, og dere har tross alt et tema som antakelig interesser dere begge. Mystikken, og de høye sfærer. Hasjrøykere kan være ganske filosofiske og morsomme, du vet hippiene og "Love and peace". Rus behøver slettes ikke være noe negativt. Det skulle jo 68`generasjonen kunne skrive under på.

Og som sagt, de som påstår de husker 80`tallet, kan ikke ha vært der...

Så ikke gi opp! Skjønner at du er bekymret, men "out in the fields" er ikke bare negativt, svært langt ifra. De som kommer ut, kommer ofte ut styrket og med lærdom man eller ikke kunne erhvervet.

Nå er ikke denne posten noen slagt bejaelse av rusmisbruk, snare tvert imot, men ment å si at det er forskjellige grader av det, forskjellige rusmidler, og at de fleste kommer tross alt gjennom det, og ofte styrket. Ja, jeg røykte rev på 80`tallet med han som er statsminister nå, og mange andre prominente tryner. Det er også mye man ikke kan si her, eller gidder å si her, folk hadde fått sjokk. Men det skjer stille og rolig.

Så alt i alt, det er måten det skjer på som er værst. Og til de moralske aspektene av småkjeltringers virksomhet...Politikere og kapitalister belemrer, forurenser og stjeler fra vårt samfunn uendelig mye mer enn all våre rusmisbkukere til sammen noensinne kan klare. De virkelige kriminelle har ikke rusproblemer, har fine biler , bor bra, og har respekterte tryner på overflaten.

Jeg håper junior vokser det av seg, blir lei, går trett av jævelskapet, og kommer til at det ikke gir ham mere. men la ham beholde revene sine om han trenger noe. De fleste trenger "noe" av og til, som tidene har blitt.

Og Nattverden, vinen, er tillatt fra aller høyeste hold, det samme er den lille lindringen som ligger i den røyken.



Jeg er i Oslo, om junior er her, kan du gjerne koble oss, ikke umulig at vi snakker noe av samme språk..Jeg kan finne de nødvendige innfallsvinker, og går heller ikke verken bak ryggen eller over hodet, men skjønner...

Eg griner allikevel,det var så fint og godt skrevet Kira-Evne.

så vakkert og så sårt...
mitt hjerte gråter av smerte og medfølelse til dokker begge.

det finnes mange måter å gråte på
ikke alltid er tårer balsam, som du sier
jeg ønsker dere begge den balsam
som skal til for sjelen

"Final Tribe":


Skulle ønskt alle foreldre/vergjer i vanskelege situasjonar kunne spikre opp slike kjærleikserklæringar som eit manifest på veggen. Ord står seg. Også om 10 år,20 år...
Ja,faktisk kan dei vere viktige sjelebitar ein dag.
I know.

Slike ord står seg.

  Kira, bare en mor vet hva et morshjerte gjemmer av gleder og sorger. 
         
          Barnet vi bar under vårt hjerte,
          vår kjæreste skatt og kilde til glede.
          en del av oss selv og en del av en annen.
         
          En mor går i fronten for sitt barn
          kjemper og sliter til hjertet blør,
          gråter sine modige tårer...
         
          Hun gir seg aldri men reiser seg opp,
          selv om det vonde er aldri så stort.
          Hun kjemper for det hun har kjært

            ________________________
   
          Hvor er da så den stolte far
          som har vært med å skape et liv
                           
              __________________

          -et barn med et navnløst savn,
          mor tar ham ømt i sin favn
          og hvisker stille hans navn.....
         
         
                       
         
         
         
                   
                           

For den magiske assistansen som eventuelt jeg tror som har forutsetninger for å kunne lykkes, tror jeg ikke det ligger i at det stresses på en intellektuell erkjennelses av en usunn livsførsel.

Men snarere om man kan sende ladninger som får en til å se hvor lei man er av det, hvor lite det gir, og hvor kjedelig det er i lengden, tror jeg man har mye bedre sjangs til å nå fram. Slik at det kan vokse fram en lyst til å la misbruket etterlates som et agnagd bein, eller falle av som en gammel og avlagt ham, fordi det ikke lengre tilfredsstiller, ikke fordi det er moralsk bedre...

Unnskyld, det er så lett å være besserwisser på andres ulykke, men det er ikke det som er meningen.

Kunne skrive mere, men ønsker dere heller uventet kraft og styrke til å hjelpe dere å komme helskinnet igjennom dette vonde mørket.

Dette var så hjerteskjærende vondt å vakkert å lese.

Jeg håper inderlig det går bra med din sønn. Det virker som du har kjærlighet nok for begge foreldrer.

Fred til ditt hjerte, Kira!

Kjære alle sammen, for en fantastisk respons.
Tusen takk for alle disse fine og gode ordene. De gjorde at hjertet og øynene igjen rant over, men denne gangen av takknemlighet.
Alvar, vi bor nok litt langt unna Oslo, men takk for tilbudet. Skulle tatt deg på ordet, hvis det hadde passet. Et flott svar fra deg her. Og ja, jeg forstår hvordan det er og selv om det holder hardt mange ganger, klarer jeg å "stå han av".
En ting er i allefall sikkert, jeg hadde ikke greid dette like bra uten den åndelige viten jeg har tilegnet meg de siste årene.
Det ligger mye styrke og trøst i det "å vite".

Ønsker dere alle en riktig god helg
og takk igjen for at dere er der!

Kira.... dette var sterkt!

Kunne fortalt deg mye om dette temaet.....

Varme tanker fra meg! 

Tusen takk, Sjelevenn!
Send meg gjerne en pm hvis du orker. Hadde vært fint å ha en "medsammensvoren" i østlandsområdet når man er i disse traktene (det hender, i jobbsammenheng).

...

Joda, ting går seg nok til (får jeg da håpe)!
Men dette tror jeg ikke har med kjedsommelighet å gjøre.
Snarere en hevn over en far som ikke var der.
Desverre ble denne hevnen hans eget helvete, da hans far var for "innsnevret"
til å se.
Dette blir etter hvert veldig personlig for meg og jeg kjenner at jeg ikke ønsker å utlevere min sønn mer enn jeg har gjort.
Når det gjelder meg selv, er det greit med tilbakemeldinger fra personer med erfaringer og jeg blir veldig glad for pm.