GjenopprettetMedlem
Så många kloka ord och mycket känsla!
GjenopprettetMedlem
jeg blir svöpet inn i oppdagelsen og sannhetens lys og barmhjertighet
Buddhanaturen er näre. Kjenn på den
lys opp for meg, jeg ber
svöpet inn i kunnskapens tre
det får rotfeste,röttene vokser
kanskje det kommer
snart
GjenopprettetMedlem
Jeg speiler meg i sannhetens öyeblikk
det openbarer seg et syn
når jeg vender speilet
ser du det?
en ny sjanse
Anonymous
Tankens kraft, det diktet der likte jeg

Anonymous
Kjenn på den...
Ser du det...
Det er noe magiskt med dine rader i dag!

GjenopprettetMedlem
hvorfor kommer substansen
i den form den gir
jeg er overveldet
over de ydmyke fölelser
som vokser
seg sterke
og gir meg håp
tilsynelatende myke
men hardt skall
som må brytes
for å komme inn
til kjärnen
hva ventes der?
tro, håp oh kjärlighet?
tilgang
fins det?
GjenopprettetMedlem
Volumansvarlige spørsmål
entrer innledningen
til den private omverden
konfidensialitet
er et paradoksalt faktum
som forblir ukjent for begrensede kunnskaper
balansert personlighetstrekk

GjenopprettetMedlem
realiteter som tvinger meg til nye teoretiske formuleringer
det må prøves gjennom øyets nøyaktige observasjon
modeller kommer i dialog med klinisk matriale
traumeteori til en teori om hvordan menneskets ubevisste drivkrafter
kan lede til utforming av symtomer og indre konflikter kan
isenesettes mellom to personers bevissthet
kamp med oidipal problematikk og kastrasjonsangst
fasinerende opplevelser....
GjenopprettetMedlem
Dette synes jeg var så bra at jeg legger det ut. Det er skrevet av Biskop Sigurd Osberg
Menneskehetens historie er ikke en skarp opptrukket linje der alt har foregått med nødvendighet, der alt har vært determinert av utenforliggende eller iboende krefter av det ene eller det andre slaget. Kontrafaktisk historieskrivning er fremfor alt et våpen mot alle former for historisk determinisme
GjenopprettetMedlem
Tull og töys, sludder og vås
De kommer, de tankene
som jeg må skrive ned,
men det er så meget.
Tilbake sitter jeg å undrer hva
jeg har skrevet.
Föler meg småfull av skrivingen
mitt adrenalinkikk
GjenopprettetMedlem
Det blåser sterk vind over vidda
Det pisker i ansiktet av snø og blåst
jeg møter en vandrer
som tilbyr kaffe
jeg takker ja
i hans lavvo
han er taus
det er stillhet
lenge
han bryter stillheten med å spørre hva jeg vil
han ler høyt
jeg er på søk etter et svar sier jeg
tausheten kommer igjen
den stopper der
ingen mer snakk
jeg vandrer videre
i taushetens dal
for å lete etter forfedre
som kanskje har svar
leter jeg på riktig sted
det vet jeg ikke
tiden får vise vei
GjenopprettetMedlem
Kan Hende var Tausheten svaret
Stillheten som Lar oss befare
De indre vidder og snarer
Avsløre de innbillte Farer
Så en kan gå videre
Med ny Kraft
Til Den Indre Karen
Som gjerne vil le høyt
Uten å bry seg om en er.
En rar en.

GjenopprettetMedlem
Flott!
Ser det går fremover, Espen.
Let etter svaret i dine dikt
de ligger der
- ser du....
Anonymous
De triller ut av deg, som perler på en snor, underfundige og tankevekkende dikt og observasjoner.
Jeg skulle så gjerne fordøyet, undret og kommentert, men siden dette ikke altid går like fort hos meg, har allerede flere perler kommet til, og jeg forvirres og fortviles.
Nå har jeg blitt bergtatt av "Kjernen"
men så er jeg også bergtatt av det under.
og det under der igjen.....
Og jeg klarer ikke fokusere i all denne delte bergtattheten!!!
så kjære, kjære Espen,
berg meg,
det floker seg til for meg,
snora slår knute på seg
og jeg forvirres av perler og knuter.
Innimellom ryker snora helt for meg
og det blir det salige kaos.
salig sjarmerende på sitt vis,
men
kunne du være så utrolig snill å
rulle ut litt mer snor
slik at perlene får en hver?
i all forvirrethet men med glødende interesse,
Gro
Anonymous
"teleterkji":
Kan Hende var Tausheten svaret
Stillheten som Lar oss befare
De indre vidder og snarer
Avsløre de innbillte Farer
Så en kan gå videre
Med ny Kraft
Til Den Indre Karen
Som gjerne vil le høyt
Uten å bry seg om en er.
En rar en. 
jeg må gjenta den. Den var usedvanlig bra.
Takk tele.
