Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
psbot [Picsearch]
i går
la jeg meg ned
med panna mot gresset

lot meg omfavne
av moder jord

jeg reiste ned
i hennes indre
for å få trøst
og styrke

vi gråt hverandres tårer
vi healet
og vi lo

vi er sterke
fant vi ut
vi tåler ødeleggelse
og krig
vi healer våre sår
vi dyrker
kjærligheten

vi ber om hjelp
når det trenges

å vi vet
at det er mange
som står parat
til å hjelpe

snu deg
sa moder jord

kjenn på sola
som stryker ditt kinn

sånn stryker
den meg hver dag
ømt
varmt

vi er der for hverandre
moder jord
og jeg
i
tillit
GjenopprettetMedlem
Du rører meg dypt med ditt dikt,ædni

det er vakkert  :wub:

dypet av smerte
heales i dypet av ditt hjerte
dypt i moder jord
sann mine
ord

du har vært der, du vet

                    Fortsett med healingen,ædni ...
      Jeg skal være sola som varmer , i tankene , til deg  :wub:
GjenopprettetMedlem
For et rørende dikt!  :eusa_clap:
GjenopprettetMedlem
"ædni":


vi er der for hverandre
moder jord
og jeg
i
tillit



:respect: :respect: :respect:
GjenopprettetMedlem
Moder.. Ædni... :respect: :respect:

Vakkert  :wub:
GjenopprettetMedlem
~ Solstrålar till dig! ~
Sensis [Crawler]
Moder jord og ædni sammen, = healing...

ailo
GjenopprettetMedlem
God erfaring for en såret healer... :respect:
SEO Crawler
rart med den moderen, den gir og gir

  :respect:  :beer:
psbot [Picsearch]
to mødre som fortår hverandre
og hjelper hverandre
(ædni=mor)
GjenopprettetMedlem
Jordmor Ædni  :respect: :biggrin:
SEO Crawler
jordmor ordjordmor ædni!  :beer:  :respect:

hilsen ordbror
Anonymous
Så vakker och sårbar!

kjenn på sola
som stryker ditt kinn


:wub:
Anonymous
Dette var nydelig, ædni!
Fikk lyst til å gjøre det samme, men besinnet meg
da jeg så den meterhøye snøen.
Får vente til sola, vinden og regnet har gjort jobben
sin og smeltet bort dette beskyttende teppet.
Anonymous
Jeg ble skikkelig rørt av dette flotte diktet  :wub:
Anonymous
Et sterkt og rørende dikt, ædni. :wub:

Det minnet meg om min tid i en by i England
da jeg desperat etter jord og i hjemlengsel,
la meg ned i en park, og lot naturen ta i mot meg
med hele min tyngde og alle mine tårer.
For en enorm lettelse!
Det berget nok min forstand den tida.