Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg drømmer om å kunne
sitte der ved elven igjen.
Alene.
Uten tanke på å prestere,
eller snakke.
Bare la tankene flyte av gårde med
elven.

Musvåken flyr høyt over elven.
To reinsdyr ligger og hviler seg
der ved elvebredden.
De løfter så vidt på hodet
og titter dovent bort på meg.
De trives visst også der ved elven.

Når jeg sitter der lenge nok
og drømmer meg bort i elven,
kan jeg oppdage sjøgrønne
eteriske lys som danser
med en lett eleganse
over elven.
Øret mitt fanger opp
en syngende svak melodi
fra disse dansende lys.

Dette er harmoni for meg.
Det oppdaget jeg sist
gang jeg satt der ved elven.

For en vakker harmoni!
Føltes nesten som jeg satt der sammen med deg..

Så deilig, Fønix!
Gleder meg til elver og bekker igjen skal
få strømme åpent og fritt her nord...
Nå er det...rett før!

Drømte meg helt bort, jeg, Bloody Sweet Waters.

Takk fra
Mad Sweet Waters. 

Ja, nå er det rett før 

Hilsen Bloody Sweet Waters 

...Ah, drømte meg bort jeg og...

Takk fønix, for deilig dikt 

  ..å høre lysets tone ... å se lyden bevege seg ... å være stille der elven renner...å være alt det .... jeg går inn ... meg selv: borte...(inntil et stykke plastikksøppel skylles opp ved elvebredden og skraper tærne mine: hvem er det som banker på?)


La oss sitte der.

Vakkert Fønix 

Får meg til å minnes sist sommer.
Satt med føttene i en brusende elv.
Bare satt og lyttet
til alle stemmene den hadde i seg.
Fra lyse klukk
til dyp brumming,
det var som den kom
fra jordens indre.

"Inger Lise":

Får meg til å minnes sist sommer.
Satt med føttene i en brusende elv.
Bare satt og lyttet
til alle stemmene den hadde i seg.
Fra lyse klukk
til dyp brumming,
det var som den kom
fra jordens indre.

Det er det jeg også minnes, sist sommer. Og det er Tana elven jeg lengter tilbake til. 

"Fønix":

"Inger Lise":

Får meg til å minnes sist sommer.
Satt med føttene i en brusende elv.
Bare satt og lyttet
til alle stemmene den hadde i seg.
Fra lyse klukk
til dyp brumming,
det var som den kom
fra jordens indre.

Det er det jeg også minnes, sist sommer. Og det er Tana elven jeg lengter tilbake til. 

Tanaelva har en magisk klang. Min tantes mann er nordfra, og han har ofte snakket om denne elva. Håper jeg kommer meg dit en gang.

Rart med det der forresten...jo lenger unna reisemålene ligger, jo enklere er det liksom å komme seg dit 
Er det noe som finnes rett i "nabolaget" er veien dit ofte ufyselig lang   

Ja, du må så absolutt dra dit. Det er virkelig noe eget å sitte der ved den elven. Sist sommer jeg var der, var det tyve år siden sist jeg var i Finnmark, en skam er det.