Sjaman.com – Forumarkiv

I denne tid møtes
kjærlighet og død,
død og kjærlighet
noen møter det ene
noen det andre
kan se ut som hver sin side av livet
men de forenes i bunnen
i dyp transformasjon.
I møtet med døden eller dødsønsket
vibrerer en sterk kjærlighet
til selve livet.

Alle tings enhet.

I møtet med døden eller dødsønsket vibrerer en sterk kjærlighet til selve livet. 

Likte dette diktet 

Ja det går i bølger.

Noe må dø for at noe nytt skal få vokse frem,
når så dette nye er blitt gammelt og ikke lenger tjener sin misjon må det også dø
for noe nytt.
En evig transformasjonsprosess, havets evige bølger........

Er det å vente at man blir sjøsyk av og til 

Innsiktsfullt i lilla, Lazy Gracey

får meg til å tenke på pasjon - lidelsen og lidenskapen


Gro

vakkert , vakkert skrevet 

kontraster, dramatikk , føle at en lever , når en beveger seg til  ytterpunktene

Takk, jeg er glad for at dere liker det.

Lilyane, sjøsyk ja....la oss bare prøve å holde balansen..

Men hvordan skal man klare å holde balansen, når den ene bølgen etter den andre kommer 

Jeg faller egentlig hver gang, du vet jo hvilket dikt jeg har skrevet (how)
Men poenget er å reise seg igjen, på en eller annen måte. Og ikke miste motet, helt.
Så jeg skal ikke snakke om balanse. Dessuten har jeg bare et balanseorgan intakt i knollen.

Klart du kan snakke om balanse. Noen ganger er det vanskelig å finne den balansen synes jeg. Jeg vet ikke hva det er som holder meg oppe, gjennom alle bølgene.
Sitter bare her og funderer, mens jeg henger her ved diktet ditt. 

"Fønix":


Jeg vet ikke hva det er som holder meg oppe, gjennom alle bølgene.

Så deilig at du sitter her og henger ved diktet.

Akkurat de ordene jeg siterte...ikke lett å vite nei. Tror det er Gud, eller kraften, eller selve livet. Rett og slett.
Vi trenger ikke ha styringen selv med alt. Livet lever igjennom oss, så lenge vi puster. Det ordner seg, det er fantastisk.
En deilig tanke å 'henge ved'.

Det ordner seg alltid 

Det gjør godt med en liten samtale om natten. Som å sitte ved kjøkkenbordet å pludre, mens vi ser på skyggene mellom trærne der ute..

Det er vanskelig å opprettholde balansen i et til tider opprørt hav. 

Jeg mister ofte balansen når det blåser som verst, selv om jeg setter sjøbein og prøver å "stå han av".
Kanskje det ikke gjør så mye om balanse nerven svikter litt av og til,
det viktigste er jo tross alt å vite at båten som bærer meg er sjødyktig. 

På de skrammer og sår jeg får i fallet, bruker jeg blandt annet soneplaster.
Derfor vil jeg takke for at dere fins til.

Ja, det er godt med soneplaster, helt enig i det 

Ja det kan anbefales på det varmeste. 

Soneplaster er uvurderlig. Fins ikke makan!

(springvann)

Lurer på hva slags salve det er innsatt med siden det frembringer latter,
og både forløser og tørker tårer.  (Kildevann)

Det er vel det som kalles stor sjamankunst.

No e det sengetid, sov godt.

Synkronisering igjen?
Når du skrev in dette diktet, var jeg ute og gikk.

Falt (psykisk), eller:
- korken fløt ned i bølgedalen men er nå på vei oppover igjen.

Gunilla

Vakker dikt! 

"Lazy Gracey":

I denne tid møtes
kjærlighet og død,
død og kjærlighet
noen møter det ene
noen det andre

Og jeg møtte kjærlighet i sammenheng med en persons død... fra en død...
(har skrevet om det i "Andekontakt")

Ja, det var vakkert Lie. Meget vakkert.
Jeg har lest et sted at dødens farve er rosa. Kjærlighetens farve.
Det har jeg også fornemmet en gang under en begravelse. 

Takk Gunilla og Lie.