Sjaman.com – Forumarkiv

Hvis det ikke er deg
jeg elsker med
hvem er det
da som varmer mitt kjød

Hvis det ikke er deg
jeg puster i
hvem er det
da som puster i meg

Hvis det ikke er dine tårer
som renner inni mine øyner
hvem er det
da som deler min sorg

Hvis det ikke er ditt hjerte
som ligger tett inntil mitt
hvilke hjerter er det
da som skjelver
med samme puls

Hvis det ikke er deg
som nå slukker din tørst
hvem er det
da som næres av mitt bryst

Betagende, mystisk. Jeg blir sittende her å grunne. Hvem?
Jeg liker dette.

Tja sannelig, hm du har fått meg til å tenke på noe 

utrolig vakkert , og tankefult 

kjenner igjen følelsen....

Takk for kommentarer, men jeg er helt uenig! Dette er et av disse innleggene jeg ønsker at jeg aldri hadde postet. For i dag misliker jeg dette diktet sterkt. Jeg vemmes og vil helst snu meg bort. I dag tidlig var jeg fristet til å "ta en Brukernavn," men besinnet meg. Mest fordi jeg tenkte på Torsteins ord om å øve seg på å gi faen.

Årsaken til at jeg misliker akkurat diktet er fordi utgangspunktet var jævlig godt: En vidåpen bevrende sårbar tilstand. Nærmest dødelig.Men så lot jeg noen annet enn denne overta regien og dekke til det hele. Og nå er diktet bare et grelt eksempel på hvordan manglende besinnelse og ønske om å være flink i andres øyne kan ødelegge noe som kanskje kunne nærmet seg noe sant. Nå er øyeblikket konstruert bort.

Men prosessen og mine tanker rundt dette diktet er egentlig interessant. Ihvertfall for meg. Men nu skal jeg jobbe med noe helt annet! I minst 8 timer... ikke le så ondskapsfullt, Lazy G.

Jeg syns det er vakkert, og tenker "den Ene"

Det er jo bare å flikke litt, pusse ned de kantene som ordene lager slik at følelsen kan flyte lettere.
En vakker skisse, et godt utgangspunkt for et kanondikt (i Rumi-ånd om Den Ene, føler jeg)

(Hehe, ikke så lett å gi faen..tror tanken om å "ta en Brukernavn" streifer meg nesten daglig...det må være den såkalte indre kritiker...vi gir den et tupp i ræva..)

Takk for at du besinnet deg for å ta inn et brukernavn.alle har vi ytringsfrihet,godt å høre du øver deg på ikke å ikke gjøre narr av andre,jeg vet ikke hvem du er iritert på å det synes jeg er like greit.ser det ligger endel lærdom her for oss alle på godt og ondt, ingen er vi like og takk for det,ubetinget kjærlighet til alle på sonen,takk for ditt innlegg klem bast

Det er et merkelig dikt. jeg både liker det og blir frastøtt på samme tid.
Det er fint at du lar det stå selv om du har tvil, det virker inspirerende for andre, bl.annet meg. Så kan jeg tørre å sette inn et dikt som jeg egentlig synes er litt banalt, og tenke at hva så? Det er jo bare kritikeren som sitter der og er selvhøytidelig så det er bra å gjøre noe jeg er usikker på og så heller tåle å ta feil!

Siv!

Med min medmenneskelige rett krever jeg at du setter det i en egen ny tråd. 

Ditt nydelige dikt er like mye en oppskrift og en brukerveiledning

 

(hm, all denne selvkritiskheten gir meg lyst til å slenge rundt meg med prompepoemer...syns jeg kan se min indre kritiker eldes fort, krokete med lappete klær, kanskje vil han til slutt bli en vis og aksepterende gamling?)

Et nyyydelig dikt Siv!

Og til NNy. Takk for at du lot det stå. Gjør endringer som du lyster. Et dikt får sitt eget liv, som du visstnok selv har sagt før. 

Sivs dikt ble en nydelig illustrasjon på dette.

Underfundigt dikt Nny.
Det er godt å øve seg på å gi faen.

Flott dikt Siv, virkelig flott.

Tusen takk, dere er gavmilde her inne... 
Det er modig og befriende at dere ikke er så selvhøytidelig, så promp i vei du Torstein! 
Siv

Nny, jeg kjenner også godt til kritikeren som sitter bak øret.
Skriver stadig dikt jeg er redd for å poste, men tenker at dette er en del av min prosess, så la gå.
Alt som kan hjelpe meg videre, gjøre meg mer hel og ikke minst lege mine sår, er jo av det gode.
                                                                                                                                                         
Om noen føler seg støtt eller misliker det jeg skriver, er det deres reaksjoner, ikke mine.
Kanskje jeg også kan være med på å hjelpe om mine ord skaper gjenklang i en annen.

Vi har jo alle forskjellige livserfaringer og oppfattelser av livet slik det fortoner seg for oss.
Min sannhet trenger ikke være din sannhet og vise versa, likevel kan man gjennom andres dikt og meninger
lære mye. Å skrive ting av seg er en god døråpner til videre utvikling, men hvorfor trenger jeg å la andre få lese det jeg skriver?
Jeg tror rett og slett at ved å poste det og få respons, gjør at jeg må se dypere på det jeg har skrevet slik at jeg når inn til kjernen.
Så bare skriv i vei, det renser. 

"siv":

promp i vei du Torstein!  :eusa_clap:

vel, det ville vært rent uhøflig å avslå...så jeg har allerede "gasset" denne tråden, og vi må vel kunne fastslå at den vil bli lite lest fremover....sorry, folkens..

  :redface: :redface: :icon_redface: :icon_redface: :icon_redface: :redface:  :innocent2:

hvem er jeg hvem er du,hvem er vi la oss tilsammen finne svarene hvis ingen tør å skrive blir det ingenting av noenting,det er mange måter å nå ut med sitt budskap respektere hverandre det er altid noen som vil reagere det er flott for da vokser vi i oss selv,jeg har følt meg misforstått selv,en gang immellom tent på alle plugga  hadde det ikke vert kjedelig om vi alle var like å tenkte likt ingen lærdom fortsett å dele av våre tanker opplevelser som jeg pleier å si ingen er feilfrie untagen meg da  klem bast

Så bra att du lot diktet stå kvar!
Jeg liker den 

Et dikt kan leve sitt eget liv... bli noe for en annen menneske, og dikteren kan glemme kilden till diktet, men den kan likevel leve videre og inpsirere andre. Takk!


Og Siv... takk! 

Nny.... æ likte det....
du skrev det da...
i dag e det noe annet.....
vi e i forandring hele tiden
det e godt å skrive
å gi slipp