Sjaman.com – Forumarkiv

Påsken skulle være
En reise i ro og harmoni,
trodde jeg…

Heldigvis ble det ikke det.
Det ble i stedet en lang og voldsom reise
Inn i mørket og fryktens verden.

Det var som å bli sugd ned i ei svart myr
Bunnløs virket den
Mens en kniv ble vridd om i mine sår

Først et kaotisk mørke
Fylt med demoner fra fortiden,
Hylende, plagende mens de pirket i mine sår

Tanken ropte flykt, steng av
Men det var ikke min stemme som ropte
Det var egoet som ropte

Egoet tåler ikke mørket og frykten
Egoet vil heller gå videre
På den vante ”trygge” veg

Det er alltid lettere for egoet å ta et sted videre
Inn i det kjente, hvor det utrygge er trygt
Enn å ta ett steg inn på nye veger

Men denne gangen fikk ikke egoet bestemme
Jeg holdt meg fast i mørket
I frykten

Møtte den med begge beina godt i bakken
Så den i hvitøyet
Lot meg selv drive inn i det ukjente kjente

Egoet ropte hele tiden
Andre veien, andre veien,
Følg de kjente stier

Aldri ropte jeg tilbake,
Vendte vekk fra egoet
Mens jeg skrittet inn i mørket

Egoets stemme forsvant gradvis
Og da det kun var et fjernt minne
Var mørket og frykten totalt tilstede

Mørket ble mørkere og frykten sterkere
Men jeg stod der
Rolig

Mørket og frykten innehyllet meg
Jeg følte det, hørte det
Og luktet det

Jeg ga slipp på tryggheten
Og tok steget inn i det ukjente

Aldri før har mørket vært lysere
Og aldri før har frykten vært så mild

Så flott Wolf. 

Påsken er jo en tid for død og gjenfødelse.

Du tok steget,og viser vegen for andre.

Ja, det fine med dårlige turer, er jo at man kommer gjerne klokere og bedre rustet ut av dem om man kommer gjennom. Helt utrolig hva vi er i standt til å tåle og takle, selv om det kan ta noe tid å gjenvinne enslags ny balanse på et nytt ståsted, etter slike heftige konfrontasjoner. Så, vel overstått!



Og om man skulle ta kirken bokstavelig, er jo påsken ei for jævlig tid, reine skrekkfilmen, selv Hitchcock kunne ikke ha laget ei værre og mere illevarslende stemning enn den som kjerka forsøker å prakke på oss nu i denne søte tid...

Så är livet - det bli sjelden som man tror...
Takk for en dikt fra den modne mannen 

Aldri før har mørket vært lysere
Og aldri før har frykten vært så mild

Du har gjort ett godt jobb i påsk!

Wolf!

Vår reise mot lyset
går gjennom mørket

vår reise mot kjærligheten
går gjennom frykten

vår reise mot livet
går gjennom døden

vår reise mot klarhet
går gjennom illusjonene

vår reise mot enhet
går gjennom splittelse

helt til.....
forvandlingens egg er klekket ut

Takk wolf  Mørket og frykten treffer meg midt i brystkassen!

Påsken skulle være en reise...

Ikkje bare i ro og harmoni, men også i tvekamp med mitt ego og fødsel av nye handlingsmønster var klare - Trodde jeg, men det skulle vise seg å bli en langt mer "trang fødsel" enn jeg hadde forutsett.


Med abstinensskjelvende hender fekter jeg med tastaturet, svetten renner og egoet slipper kvelertaket sakte, men bare for en stund.
Kampen går i bølger, noen dager kommer også med sterk vind 

Når det er som jævligst brøler jeg; Jeg har vært "ute en vinterdag" og er klar for den neste!

Oi-Oi-Oi, her har du tatt et fint oppgjør med ego-dominator siden din,
så flott å studere og observere dette vakre dikt,så levende og autentisk,
og jeg føler meg truffet, jeg har erfart likeså i Amazonas-jungelen,
Anakondaens ånd buktet seg frem og spiste noe av min ego-dominators ånd
Look on the bright side of life...nana-nananana! Monthy Pyton!Crazyness!Oh yeah!

"Wolf":

Mørket ble mørkere og frykten sterkere
Men jeg stod der
Rolig

Mørket og frykten innehyllet meg
Jeg følte det, hørte det
Og luktet det

Jeg ga slipp på tryggheten
Og tok steget inn i det ukjente

Aldri før har mørket vært lysere
Og aldri før har frykten vært så mild

Takk Wolf  Been there too

Takk , Wolf 

Først når du har vært i mørke , vet du hva lyset er 

Takk wolf det er ikke til å ungå dette, alle må gjennom det 

inni oss sloss lyset å mørket- på den andre siden danser de sammen i enheten kjærligheten, så flott nytt liv i det gamle, gratulerer takk for at du delte dette med oss wolf 

Takk For dine sterke ord,Leaping Wolf,Jeg kunne kjenne meg igjen.

Hva er det egentlig som skjer i disse "høytider"?

Jeg hadde også mye knall harde følelser,denne påsken.

Er det en kollektiv smerte som oppstår når vi skal plutselig ha ferie og sitte hjemme rundt swiss-rullen og kannen med kaffe?

Det psykiske klimaet blir så mye bedre,når omverden holder sin vante rytme.

Jeg gruer meg til hver eneste kirkelige høytid.

Lurer på om mange sitter å bibel-    gander,når de har for meget tid til overs?????? 

Ja rart med den påska.
Bror angst og søster depresjon hadde en visit til meg i høytiden.
Kanskje for vi skulle på besøk til svigermor ?  ?
Men jeg ser i etterkant at det var bare for å gi rom for pendelen å svaie
Litt mer ned i kjelleren,
og litt mer opp på innsiktens høyder

Takk for at du deler Wolf

Varme tanker

ser ut som du har hatt noen tøffe tak, wolf
men du sto han av.....
godt beskrevet