Hon ser inge lys
Hon ser bare mørket
Solen kan inte lengre
nå hennes hjerte
Vilken grunn finns at leve?
Vore det ikke enklere
At legge ned alt
Og bare gå?
Hennes indre verden
Er dekt av is
Som frost dekker
en novemberdag
Ingen glede alls
Bare frost, is og kjøle
Skulle noen kunne elske
en sådan, som hun?
Ingen skulle savne
Det er hun sikker på
Barnet skulle slippe
hennes kvidende smerte
Mannen får det bra
uten sorg og mørke
Vem skulle savne en
en sådan, som hun?
Det er lett at slippe
Men det er svært at gå
Noe holdte henne igjen her på jorden
Kanskje barnets myke hånd
Mot hennes kinn
Og mannens bønn i blikk
Hon er våken nu
Det er lenge siden
Hon kleiv ut ur
Dødsskyggens dal
Visst finns det ting
som tunge er
Men livet er oftest herlig
Livet er hva hun gjør det till
Det finns glittrende
stunder hver dag





