Sjaman.com – Forumarkiv

var det min
frustasjon som
forvandlet solen til
et trekant
og strålene til
vonde torn som
trykket mitt  hjerte
til det ugjenkjennelige?

gråe edderkoppnettene
strammer og
min  gule frokosttallerken
gir meg ikke trøst
vannet i glasset
slukker ikke tørsten

kjøkkenvinduet er
svartmalt og
hengslene er
rustet fast...

Måtte Vårherre eller noen i den bransjen, slippe en kjærlighetens gyldne "klasebombe" ned i ditt kjøkken,
så veggene splintres, glasset knuses, taket forsvinner til værs, jord og himmel bytter og bytter plass og tyngdekraften graviterer hvor den finner det forgodt, og til slutt innover i Hjertet..
..mens varm, usynlig, insubstansiell honning av ren ånd penetrerer inn i hver celle i nærmeste radius, og slik åpenbarer medisinens evige tilstedeværelse hvert sted. Tilbake smiler du fra hele deg 

Slik er det. Takk takk takk.

 

Dette er veldig godt skrevet Marihøna..

Men kanskje Marihøna trenger ut å fly nå?

Det diktet gjorde noe med meg. Du e flink, Marihøna.
Ordene dine har iallfall ikke rustet fast.

Som Mørke skyer før det klarner.

...og den indre skaperguden finner alltid veien ut av det...så hvorfor ikke drømme frem friheten, uendeligheten, kommunikasjonen i den vageste, næreste anelse av ingenting.

1000 kroner til den som gjør det og kan vise oss andre fantasiløse hvordan.

ailo

Skriv i vei, marihøna....
- skriv til vinduene ramler av sine rustne hengsler
og i fallet river med seg sine sortmalte vinduer
- som knuses og splintres i millioner av biter....

Fold ut dine vakre vinger og fly
- fly ut gjennom ditt åpne vindu....

Fant ut av det!
1.trinn: jeg trekker opp den svarte rullegardinen.
2. "      jeg oljer de rustne hengslene og lukker opp vinduet.
3. "      jeg slipper ut mitt ingenting og lar allting komme til meg.
4. "      jeg ruller solen rund i mine hender og former strålene myke.
5. "    jeg kler på meg marihønadrakt.
6. "      jeg flyr i det frie,planter meg oppå den øverste grenen i "mitt bjørketre" og roper:
          jeg er fri
7. "      jeg bytter min gule frokosttallerken til  grønt.
8. "      jeg henter et nytt glass vann og drikker bort tørsten.
9. "      jeg skriver et nytt dikt fordi skaperguden har funnet veien til mitt indre, og jeg
          lærte å drømme meg tilbake til uendeligheten og til ingenting som likevel er en
          anelse av noenting i det fjerne, der inne, i et sted, og det koster ingenting.