Sjaman.com – Forumarkiv

min elskede er en elv på fjellet
om vinteren ligger han blank og stille
ingenting rører seg
ved bunnfrostens stillhet

om våren tiner han sakte opp
funkler i lyset
svetter små dråper
fra sin gyllembrune hud av jord og vann
lar han dråper falle
snart bruser han sterkt

lar alt oppdemmet vann
fra vinterens hvile
fosse ned mot dalen
og fiskene i vannet nedenunder
svømmer i friskheten, og kjenner lukten
av vårens elskov mot skinn av sølv

selv er jeg heggen i dalen
der solen gløtter fram i passet mellom fjellene
står jeg i lyset
stor har jeg vokset meg
gjennom tidene
mange blomster på kronen som strekker seg utover

sommerstid
strekker jeg grenene mot elven

som jeg har ventet
hele vinteren

aldri trodde jeg min elskede ville renne
ved mine ytterste røtter igjen
men jeg har håpet

hvilende i vinterens ro
ventet jeg
på endring

men det tenker jeg ikke på nå
vinteren kommer igjen
min elskede er en elv
om våren
og nå er han her

Vakkert å tidsforløst dikt Bruker-Elv.

Når de elskede møtes, blomstrer det 

Nydelig anslag fra første linje, en glede å lese.

ailo

En fryd å lese, tusen takk!   
Siv

vakkert og atter vakkert.
MMM,heggelukt...elvesus....

Tusen takk! Jeg venter på min elskede. Heggen er vårens tre. Mitt skjulested i barndommen var under en bro, ved en elv, i ly av det blomstrende heggetre.

Bra dikt, må lese det om igjen! 

Mvh Stridshjelp

Vakkert 

Det er vakkert 

hjelper med å åpne mitt hjerte ....

Men åh!    

Sååå vakker!   

ja det er å bade man vil hva
i elven

ikke stå ved bredden og fryse
ikke klage over vannets kulde
himmelens gråhet
eller vannets kulde

men ut i det
lysende sommerbadet
funklende av lysdråpers spill
til kuldens isende væren
ved min hud

la meg føle
at en gang
har jeg levet
i det hele

en gang
elsket jeg
og det var nok

det ble for alltid
det jeg ville
en enhet

av mann og kvinne
av jord og mørke
av ild og is

mulig var det aldrig
men vi gjorde det likevel
som en nekten av historien
avstandens oppheven
og georgafiens negasjon

slik var det en gang
to elskede
som elsket hinnanden
og ingenting
kunne hindre dem
i å være sammen
for alltid

slik er det
slik blir det
og sånn var det
det er nok gud for meg
mere bevis

trenger jeg ikke!

men så var det også
en jente som ble invitert av elven
og hun hadde nok vett
til å kaste
stener
i den
i steden for å bade

velsignet var de stenene
men jeg var aldrig av gud!
dette er hva man kaller å ha
en indre konflikt

snart er det vår
snart høst
snart vinter
og sommer igjen

målet når man aldrig
i dette livet
ved elvens bredd
fins der intet svar

"Stridshjelp":

Bra dikt, må lese det om igjen! 

Da bør du lagre det på enten harddisken eller blautdisken, for snart kan det stå bare:

--

Brukernavn driver stort med slike streker, veit vi...

Tenkte si: Jeg esker deg, brukernavn, men det kan ju misforstås 

Så jeg sier isteden:
Jeg elsker de ordene, dine fingre skriver ut, så at vi kan få lese dem    

Dette er et fantastisk godt skrevet dikt