Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Ei lita jente i skyggen står,
ser med store grønne øyne
på livet som rår
der i skolegården.
Er takknemlig for all kontakt
om det så er fordi noen spør
om hun har sett noen
de leter etter.
Føler seg lita og redd
vil helst forsvinne
bortvekk. Til en dag...
Ei som er mindre og mer redd
blir plaget av andre. Jenta vokser,
snerrer, flekker tenner, beskytter
den mindre jenta.
Ei tenåringsjente, fortsatt redd
men som vet mer hva hun står for.
Som forstår at verden der ute
ikke er hennes verden.
For å tilpasse seg de andre
hun sin egen verden forrår.
Glemmer den, fortrenger den
Vil ikke vite av den.
Slavisk følger hun de andre
for å få aksept, til en dag..
de andre får kontrollen hun selv ikke har
Hun vokser, snerrer, flekker tenner
beskytter seg selv.
Ung voksen kvinne sitter i sofaen
med pleddet og tekoppen. Forvirret...
Tror ikke på noe lengre, mistet sitt håp
Det beskyttende skallet er i ferd
med å bryte ihop. Dø!
Hun er i ferd med å bli naken.
Voksen kvinne, fant sin vei ut.
Foldet sine fargerike vinger
rundt seg selv, så foldet hun dem ut
De er store, de bærer henne lett avgårde
der hun rir på vinden
Hun har vært sårbar som larve
Hun vokste seg sterkere ved motgang
Hun brøt seg ut av skallet
Å fløy fri ut i det store
ridende på sine erfaringer.
Skallet ligger igjen, som et minne
på den gang da, hun lot seg føre
av andre. Hun slapp fri ved å tørre
Snerre, flekke tenner og beskytte
seg selv og andre.
I dag er hun fri, i dag svever hun på sine fargerike store vinger
I dag lever hun.......i sin verden
hvor du er hjertelig velkommen
Slik DU ER!
GjenopprettetMedlem
Metamorfosen - forvandlingen
død fra ditt larveliv og gjenoppstått i en ny
tilværelse som den vakreste sommerfugl
GjenopprettetMedlem
Takker....
Forvandlinger er tøffe....men dog så nødvendige
GjenopprettetMedlem
Vakkert og sterkt,som våren. :respect:
Anonymous
jess... det fantes en vei UT, ut til det frie, til å være seg selv
...selv om arrene ligger der som kokong, og minnes, så ble alt til helhet...bra
GjenopprettetMedlem
Når sommerfuglen kommer ut av sin kokong, kaster den fra seg skallet! En del som tidligere var en del av larven, er nå borte, skallet, og stengselen er borte, og noe helt nytt er kommet fram!
Nyydelig og sterkt dikt!
Mvh Stridshjelp
GjenopprettetMedlem
Kjempefint om forandring på fleire plan.
Men denne sommarfuglen,den freser vel litt framleis??
Eg håpar det.
GjenopprettetMedlem
Tusen takk dere
Jepp, denne sommerfuglen freser videre fortsatt....å det kommer den til å gjøre, så lenge det er liv i ho...
Anonymous
Vakkert dikt Silva, om forvandlingens kraft!
Anonymous
Så bra beskrevet og diktat
GjenopprettetMedlem
"Silva":
I dag er hun fri, i dag svever hun på sine fargerike store vinger
I dag lever hun.......i sin verden
hvor du er hjertelig velkommen
Slik DU ER!
Silva, dette var vakkert og sterkt!
GjenopprettetMedlem
Tusen takk alle sammen. Ja, hun er friiiiiiiii....At last free....
Rare greier egentlig dette med forandring, forvandling.
Man vokser opp med idealer på hvordan et liv skal være, hvordan leve, puste, spise, stresse, mase, tjase.....hvor det ikke er rom for annerledes tenking.
Rom for å slippe seg fri, leve slik en er. Uten hemninger, uten å måtte se opp til idoler, lov til å være seg selv, se ut slik en gjør, høres ut og snakker som en gjør. DET ER VAKKERT!!!!!
Finnes det NOEN som er uenig med meg når jeg nå gir min definisjon på hva som er vakrest?
En fri fargefattig gullfisk i vill lek med andre ville gullfisker? Eller de totalt ødelagte overfargede gullfisker i boller som svømmer rundt i ring i ring i ring...med øyer så store som tinntallerkner og vannskapte hoder?
Selvfølgelig det første alternativet......I min verden!
