Sjaman.com – Forumarkiv

Mitt speilbilde.

Jeg ser inn i speilet. Grønne øyer møter meg der.
Mørkt hår, fine linjer begynner å finne stier i ansiktet.
Hun ser tilbake, denne kvinnen i speilet.
Nesten like forundret som meg.

For vi er ett, men likevel forskjellige.
Hun i speilet viser meg hvordan jeg ser ut.
Men hun kan ikke speile mitt indre.
Jeg kan ikke se hvordan jeg ser ut
uten speilet, men vet hva som finnes
i mitt indre....Eller gjør jeg ikke det.
Kanskje hun i speilet vet mer enn
meg likavel?

Syns jeg ser et lurt glimt der inne
i de grønne øynene. Som jeg ikke
vet eksisterer. Eller vet jeg det?
Hva representerer hun i speilbildet?
Hva representerer jeg? Hva utgjør
hun og jeg sammen?

Vi er jo i ett. Hun bare viser meg
hvordan jeg tar meg ut. Om jeg trenger
en finpuss. Tenk om hun også kunne
speile meg fra innsiden. Vise meg hvordan
jeg kan finpusse der.

Kankje trenger frykten en dyprens? Eller
omsorgen litt mer rouge. Hva med kjærligheten?
Nei, kjærligheten er nok rød. Men samvittigheten?
Trenger den en vask? Hva med kraften? Kunne den
trenge et kurs i *hvordan ta vare på deg selv?*
Lyttingen, den trenger definitivt en dyprens
den med. Øregangene er nok tette. Hører jo
ikke klart ennå. Synet, jeg vil se...mulig jeg trenger
briller. Fancy briller, i form av å gi slipp på sløret.
Hva med vennskapet? trenger den litt sparkel?
Tette igjen vannskjøtta hull? Pusse over med
fint sandpapir, bygge den pent opp igjen?

Hvilke oppgaver har denne kvinnen i speilet?
Hvilke oppgaver har jeg, og vi sammen?
Hvilke egenskaper kan vi dele ut? Hvilke
tanker kan vi dele med oss? Å hvor hen
kan vi sammen hente kraften, som kan forene
oss to kvinner, hun i speilet, meg som ser henne
og føler for henne? Å hvilke muligheter har vi
for å kunne bidra med noe godt....

For moder jord, himmel far
For deg og meg?
For truede dyrearter og menneskeheten.
For de skogene som svinner hen og blir borte?
For alt liv som hver dag blir utsatt for giftig avfall?
For alt levende?

Hva er det vi kan gjøre? Jo, kanskje ta en
dyp rens i alt. Så vi kan se bedre, lytte bedre,
elske mer, beskytte mer, gi mer omsorg,
en hjelpende hånd.

Er dette mulig? Kan vi bli i ett?
Er du i ett med ditt speilbilde?

Dette er et vakkert og reflekterende dikt som berører meg,
kan speilet tale? er det noen som har lurt på før.....

Siv

Dette beviser bare at det ER flere mennesker -> en tanke her på sonen!
For på morgenen idag, såg jeg in i speilet, dypt in i mine öyner og funderte på kvinnen der og tenkte siden... ska jeg skrive? Nei, jeg valgte at ikke gjöre det... men du gjorde det!  Ikke mine ord nei, men dine!

Takk for diktet!

Takker igjen...for tilbakemeldningene....

Flere sjeler, en tanke.....det har bevist seg flere ganger her på sonen.
Å det er spennende. 

Fint dikt!

Mitt speil falt ur rammen noen måned siden så jeg kan ikke dele dette med dere akkurat nå.
Sønn min har malt en katt med håndveske som jeg ser istedenfor meg.

Hvordan skal jeg tolke dette???
Nei, nå spøker jeg bare.

Men det er veldig intressant denne "synkroniseringen" som viser seg, syns jeg.

til Gunilla, jeg synes du skal tolke at din sønn maler en katt med håndveske til at han er et virkelig kreativt lite menneske! 
Siv

Kjenner meg igjen der.... 
Øynene er jo sjelens speil...

Sånn ser eg ud i speilet. nok om det.
likte dikte ditt.

I mitt speilbilde møter jeg den harde sannheten.
Jeg er ikke så god på dette med virkeligheten 'der ute'.
Den kvinnen som møter meg i speilet er ofte en fremmed.
Jeg spør henne hvem er du?
Hun er for gammel og for rystet av livet.
Jeg skutter meg.
For å se bak fasaden på henne må jeg se inn i meg selv
Det hjelper av og til.

Noen ganger kjenner jeg meg igjen
Et blått klart blikk møter mitt
i et ansikt åpent for livet
Overrasket sier jeg heisan der er du jo
Hyggelig å se deg, det er lenge siden nå.

Øynene er sjelens speil,
men kan speilet speile sjelen i øynene?
Ser andre det jeg ser i speilet
når de ser meg?
Når vi speiler oss i hverandres blikk
hvem ser vi da?
Jeg tror øynenes speil hviser en sjelelig sannhet.
jeg foretrekker den type speil.

"gunilla":

Sønn min har malt en katt med håndveske som jeg ser istedenfor meg.
Hvordan skal jeg tolke dette???

Att du är lika söt, självständig och gosig som en katt!  ;D

Så bra du beskriver denne følelsen...

Jeg ble inspirert til å skrive jeg og ...

Takk for diktet og inspirasjon , kjære Silva 

"Lazy Gracey":

Den kvinnen som møter meg i speilet er ofte en fremmed.
Jeg spør henne hvem er du?
Hun er for gammel og for rystet av livet.

Så är det... Så är det....

Noen ganger kjenner jeg meg igjen

Ja ibland gör man det också... 


Sånn är livets gång...
och ju mer skrukkete utenpå... Ju vackrare innenfor! 

"Lie":


och ju mer skrukkete utenpå... Ju vackrare innenfor! 

Jo det er nok sant Lie.
Men vi er da ikke SÅ gamle enda, at vi er skrukkete!

Neeeei... ikke da!  "latterrynke"

Smilerynker ja, det begynner vi å få!

Med alderen slipes den indre krystall, så vi skinner med stadig klarere lys.
Av og til.