Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Døende
Han vugges i sin egen hjerterytme
Og puster inn lys
Mens han blir pustet ut av tiden...
Siv
Anonymous
ENORMT STARK!

:respect:

Mvh,
Thomas
döende
GjenopprettetMedlem
Skriver under hos Trumman....sterkt, sterkt, sterkt...... :eusa_clap:
GjenopprettetMedlem
.......



        :wub:
GjenopprettetMedlem
:respect:
AdsBot [Google]
"Malaika":

:respect:


:respect:

:respect:
GjenopprettetMedlem
Så underleg,så sterkt. ..
Men det virkar fredfullt.
Det lyset....
:respect:
Anonymous
Fabelaktig  :respect:
GjenopprettetMedlem
:w00t:
Anonymous
Fantastisk vakker beskrivelse av døden! :eusa_clap: :respect: :eusa_clap:
Anonymous
Vacker och stark på samma gång...  :respect:
Anonymous
Takk Siv for et vakkert dikt om døden.
Det traff meg midt i hjertet.
Først blir jeg så uendelig sorgfull av dette diktet og tenker;
noen dør, nå, i denne stunden.
Det går et par timer og så jeg blir helt slått ut av min egen dødsangst. Og så skriver jeg to dikt.

Jeg sender en PM til en på sonen:"For meg er døden et tabu, som gjør at jeg ikke legger ut dette
til alle her på sonen."
Jeg får svar tilbake:"Dette tabuet har ikke livets rett"

        Døden

En liten nyfødt baby
ligger stille og død
Pyntet til sin siste ferd,
til himmelen.
En annen liten barnehånd,
en liten skolepikehånd,
strekker seg frem
og klapper den lille,
som ligger der hvit og stille.
En liten krans av sort hår,
en rød munn, en gang så full av liv
er ikke mer.
Skolepiken kjenner en isende kulde
hun blir så redd
løper hjem til mor
Fortvilende gråt, iskald av skrekk
Skjelvende blir hun puttet i bad
en varme brer seg
for et øyeblikk
er kulden borte
Men kulden er så dyp,
den setter sine spor,
som gjør at
minnet aldri forsvinner.


En gang sto jeg i et kapell
et gravkapell
Lokket var løftet av
og jeg så ned på min far
Han var fremdeles hel etter sin dødskollisjon
Men sårene var plastret, jeg så ikke dem
Da plutselig, med overhveldene kraft, en sterk lyskraft,
blir en stemme sendt inn i meg;
Jeg overlevde deg
du greide ikke drepe meg


Takk igjen Siv for ditt dikt.
Anonymous
Tusen takk Shri for ditt nydelige svar, moren min ble dødssyk da jeg var tre år og seks år senere døde hun.
takk til alle dere andre også  :wub:
Siv
GjenopprettetMedlem
Siv, du er en kunstner med ord  :respect:
Anonymous
:respect: meget, meget  bra,vakker, sterk...det kom mange tanker mens jeg leste

mvh marihøna