Sjaman.com – Forumarkiv

                 


                           Jeg hadde en reise engang
   
                     der møtte jeg meg, min sjel som sa hei

                          Jeg hadde glemt hvem jeg var

                     Så jeg fikk til svar " husk hvem du er "

                                 du ser henne her


                        Jeg føler meg utenfor stien igjen

                            hvordan finner man frem?

                            Ikke lett å holde rytmen,
       
                    når hverdagen drar meg bort fra meg selv

                    Det er meg selv jeg skal være tro mot
 
                             ingen kan dra min båt

                       Det er  jeg som  må finne lykken

                         og ikke bare ta på parykken

                               late som alt er fint

       
                    Vil finne den jeg er , er hun virkelig der?

                   
                         I skogen hører jeg stemmen

                           der er jeg blandt venner

                       De vil hjelpe meg til jeg skjønner


                  Men hvor passer det inn i hverdagen min?

                           Å dykke i grønne dyner

                       så hjertet mitt slutter å se syner


                        Så jeg kan få fred i mitt sinn






                                                                                        ( Inspirert av diktet til Silva om speilbildet  )

..Dette var vakkert du!!! 

"Malaika":


                Men hvor passer det inn i hverdagen min?

                          Å dykke i grønne dyner

                      så hjertet mitt slutter å se syner

Du skriver veldig godt om dilemmaet. Hva kan forenes? Må alt snus på hodet, eller er det bare en ørliten ny sving som skal til? For å være tro mot seg selv, og sine nærmeste..

"Liljee":


Du skriver veldig godt om dilemmaet. Hva kan forenes? Må alt snus på hodet, eller er det bare en ørliten ny sving som skal til? For å være tro mot seg selv, og sine nærmeste..

ja, det er vanskelig å balansere alt ....men viktig å være tro mot seg selv . Det handler om å ta de riktige valgene , men hva er riktig?  spør man seg selv ,får man  svar -men er man alltid klar for svarene ?

tror alle må ro sin båt selv, noen ganger får en vel litt "drahjelp" men som en finsk dikter skrev for lenge siden: "alene er du menneske, alene i verdens mylderet" ( ikke helt  korrekt oversatt)...slik er det vel, selv en noen gang kan være heldig å oppdage seg selv, et sted... vakker dikt

mvhmarihøna

Flott igjen, Malaika. Om den ustadige, vaklevorne balansen vi danser igjennom livet med. 

Du stiller de store spørsmål med dette fine diktet
Og svarene lever der når jeg leser.
Dette frøet vil næres av den gode jord du sår det i
Og en vakker blomstrende plante vil springe opp og nyte solen og himmelen den bor på.
                                                                                                                                                                                             

Bjørnstjerne Bjørnson skrev en gang et dikt som het Mig Selv! Det ble trykt i Morgenbladet som selvforsvar om anklager om å være sur eller noe sånt.
Fra det diktet kommer uttrykket "Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv". Og trærne var også nevnt slik som du gjør i diktet ditt.
Artig sammenheng!

Mvh Stridshjelp

Artig  sammenheng