Sjaman.com – Forumarkiv

Et kall i det fjerne...et ekko av stein
som forsiktig blir trådd på av meg.
Steinen kommer fra fjellet jeg reiser i
hvor jeg kjenner hver eneste struktur
og mønster. Hvor tunnelen er opplyst
i et kaos av følelser og undring.
Fjellet kaller, jeg kjenner det nok
dragningen mot steinen, som vil dele
sin hemlighet med meg. Steinen jeg
tråkker på, en gang inn i
fremtiden.

Et kall i det fjerne, sus og rasling
i den store kronen over meg.
Jeg legger mine armer rundt,
lytter til eiketreet`s hjerte,
langt der inne, bak sperringen
i mitt eget sinn. Hun har noe å si meg
noe jeg skal vite, noe jeg skal forstå
der inne i
fremtiden.

Et kall i de nære områder, det bruser i blodet.
Det blå lokker på meg. Kaller med sin svake
brusing i mitt stille sinn, et kall som sier:
Kom, la oss leke, la oss svømme i takt
med din hjerterytme. For jeg har noe å vise
deg, en skatt på havets bunn. Det du mangler
i din hjertegrunn. En gang i nær
fremtid.

Et kall i det indre, jeg føler det nok.
Ikke en joik, men en chant...fra en som
vil vise meg veien inn, rett bak der,
bak mitt herrjede sinn. Som vil berolige meg
med sin sang om livet, å det jeg hadde kjært.
En gang i svunnen fortid, som er gjemt og
glemt. Og fortært av livets gang, å de
glemte sangers sang. Der bak hjerterytmen.
det siste minnet, om de frie marker
der bak i
fremtiden.

Et kall kaller i sin stillhet. Med sin lukkede munn
tier den ordene jeg en gang hadde i min stille stund.
Ord som ikke kan tales, men som smører inn min sjel
med ordløs balsam i form av følelser, og en sti i mitt hjerte
av lydløse fotspor, som et minne om friheten. Den gang
friheten var å lytte...føle....elske...og gi....
Hvor valget lå i å ta skrittet videre, inn i et landstrakt land.
Hvor stillheten var et lovlig emne, og som pakket inn ord
og oppbevart i sjelens speil, øynene. En gave til de som
kunne lese sjelens speil, gjennom stillheten....
der inne i fremtiden.

De kaller på meg....gjennom min hørsel. Der inne
i de hardt arbeidende øra...hvor de hamrer
i vei på tromma, og vibrasjonene kommer fra den
stramme hinna. De forsøker å nå frem til meg.
De kaller på meg i sus og dus...jeg hører dem,
men forstår ikke ennå, hva de vil. Men i mitt hjerte,
jeg vet, i det stille sinn....jeg er på vei...
målet er klart....der inne i
fremtiden.

Flott og fargerikt kall, Silva!

Takk Lazy.....

Men skal jeg si deg noe?....Jeg må inn her å lese diktet mitt mange ganger....jeg aner ikke hva jeg rablet ned.
Faktisk forstår jeg ikke det helt selv ennå....

Hodet mitt flommer over, å jeg må bare skriiive, skriiive, skriiive......phuu....

Å håpe jeg selv forstår det etter hvert...

Det er flott, jeg måtte bare flyte med uten å tenke for å forstå. Må nok lese det flere ganger jeg også.
Da er det jo virkelig kreativt1

Ble inspirert til å skrive selv, og bare la det stå til.

"Nordlyset":

Silva... Jeg er glad for at du skreiv dette diktet. Det gjør at jeg forstår deg bedre, selv om ikke du skjønner bæra .... ler... -Ikke engang prøv å gi en beskrivelse av det du har skrevet i nuet! Du skjønner like lite av det slik andre gjør det, men det gir en forståelse likevel.

Jeg troooor jeg skjønner hva du mener... .......Men det spiller ingen rolle, forståelsen kommer vel når den skal...
Takk vennen.....

Dere er sannelig et umake par!

flott dikt Silva.

vi er på vei.

Flott dikt!  Og jeg ska lese den flere flere ganger!

Et flott dikt silva  som jeg må lese flere ganger

RITA

Godt det ikke bare er meg da, som må lese den flere ganger.....

Takk Tele.....Jupp, deilig å føle seg et stykke videre på veien..

Og Takk Lazy...Vi er nok ganske på bølgelengde ja...å deilig er det...

Takker alle for svar!...

Idag smaker jeg på

Et kall i det fjerne, sus og rasling
i den store kronen over meg.
Jeg legger mine armer rundt,
lytter til eiketreet`s hjerte,
langt der inne, bak sperringen

Mmmm 

"Silva":


Men skal jeg si deg noe?....Jeg må inn her å lese diktet mitt mange ganger....jeg aner ikke hva jeg rablet ned.
Faktisk forstår jeg ikke det helt selv ennå....

Hodet mitt flommer over, å jeg må bare skriiive, skriiive, skriiive......phuu....

Takk for dette nydelige diktet, Silva.

Takk for at du må skriiive.... for det hjalp meg med å forstå noe av det jeg føler , uten at jeg kan sette ord på det.

Dette var veldig bra! likte spesiellt godt det med å omfavne treet,lytte til treets hjerte.....

jeg vil takke deg for en fin kanalisering 
kaller det det når man ikke forstår det selv å må lese det flere ganger gratulerer med din utvikling. bast 

Tusen takk igjen, kjære sonevenner. Morro å få tilbakemeldning på diktet jeg ikke helt forstår ennå..hehehe....
De som føler for å analysere, står fritt til det...

Det er flott at dikt kan være til hjelp for noen....jeg har mang en gang fått hjelp av dere, gjennom deres dikt.
Jeg føler vi har en unik gave her på sonen, gjennom diktene. Alle gir, deltar, tar i mot og gir tilbakemeldninger...

Kanalisering...hmmm, den har jeg ikke tenkt på. Kan noen forklare hva det egentlig er?

Silva, jeg har nå lest det en gang til, og det er meget vakkert. Det er som et minne om fremtiden, en gang levd.
En stemme fra ditt englejeg, eller urkvinnen ser ut til å snakke gjennom deg til deg, fra deg til...en kjent fremtid.

Slik kan det være en kanalisert tekst, da den ikke synes å være fra ditt bevisste rasjonelle sinn, men fra en skjult intuitiv, mytologisk viten i den kollektive bevissthet.

Mens jeg leste, opplevde jeg teksten som en sang, som av og til ville sende meg inn i søvn eller transe, som et språk av alver eller engler, og min våkne analytiske tanke kunne ikke fange ordene.

Slik er det. Takk, Silva.

Wow....Lazy...når jeg nå leste ditt innlegg, reiste hårene seg, å jeg kjente rasling...(sommerfugler) i magen. Jeg aner ikke hvordan
beskrive den følelsen annerledes. Det sitrer i kroppen.

*Som et minne om fremtiden, en gang levd* (Vært der og på vei dit igjen?)

Jeg er definitivt på rett vei....hvor det nå måtte være.

Tusen takk Lazy...Tusen hjertelig takk!!!! 

Slik kan det være en kanalisert tekst, da den ikke synes å være fra ditt bevisste rasjonelle sinn, men fra en skjult intuitiv, mytologisk viten i den kollektive bevissthet.

Når jeg skrev dette...så var det som jeg ikke tenkte, fingrene gikk som av seg selv. Det gikk fort å skrive dette diktet, noe jeg ikke forstår når jeg leser det sjøl...

Men..Kanalisering...mener jeg har hørt det også kan være beskjeder fra åndeverden? Kan det være en beskjed fra meg selv en gang i tiden?
Eller kan det være fra mine *venner* som mener jeg bør gå dypere inn i dette, å finne svar?

Hilsen en som må ha ting inn med T-Skje en gang i blant...

Ja, jeg skal forklarte hva jeg mener med begrepet. Jeg bruker det ganske vidt og romslig om slikt som sies, skrives eller til og med gjøres utifra andre kanaler enn den bevisste tanke. Om det er ditt ubevisste sinn, ditt høyere selv, ånder fra den ikkefysiske verden, engler, den universelle bevissthet  eller Gud, det får bli opp til hver enkelt hva de tror på.
Jeg tror det kan være forskjellige kilder, men i bunn og grunn er de ett og det samme. Hovedsaken er en flyt av energi som ikke er styrt av deg bevisst, men som du lar komme gjennom deg.
Det er i prinsippet det samme som inspirerte kunstnere skaper via , healere helbreder via. Det er kraft, energi, bevissthet som uttrykker seg gjennom en. Man er en kanal.
Dette kan enhver oppleve, mener jeg. Om så bare en sjelden gang i livet. Eller det kan bli en praksis.

Hva det er i ditt tilfelle, kan jeg ikke si noe om. Ha tillit til prosessen din. Ikke steng igjen, slik jeg har gjort, med grubling, tvil og analysering.

Andre har sikkert andre syn på dette.

"Silva":

der bak i
fremtiden.

Slik er tiden Silva 

Følg kallet!
Jeg ble mykt og bestemt revet med og lullet inn i reisen din. Lengter og lever i lengselen, vet noe om ordløs balsam som salver inn i magiske øyeblikk. Leste en bok en gang, av Marge Piercy, "Kvinne ved tidens rand". Kvinne ved tidens rand er reisende i tid og rom som du.
tusen takk! Jeg vet mer om hva hjerte mitt trenger nå.
Følg kallet!