Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
I går sovnet jeg i skogen
skulle bare hvile litt
og boff,så var jeg borte
Fjellets ånder og skogens ånder
hoppet inn i mitt sinn
en søvn uten drøm
krefter uten mønster og sømm
Våkner så det rykker
merket inni meg flere stykker
villskap uten nykker
reiser meg og pakker
og begynner å rusle avgårde
åndene inni meg snakker
Vi skal følge deg, ånde venn
være hos deg,følge deg hjem
fylle opp din sterke kropp
Da merker jeg det igjen
mus å ekorn kommer frem
ikke redde,som om jeg var en av dem
Det er tegnet jeg tar til meg
at jeg har sittet ute så lenge
at jeg har blitt ett med naturen
og ikke lenger fyllt av uro
som kan skremme
Jeg elsker å sitte der ute
bli grønn igjen
Som min ville buskete
ånde-venn
GjenopprettetMedlem
Tusen takk for dei fine linkene der,Lie.
(brigg)
Nå blei eg ennå grønnare,kjenner faktisk det spirar to små horn i panna,no!
Cernunnos dansar med cerridwen inn i faunaen nu.
Pan fresitar turgåaeren nå med si lokkande fløyte av siv-strå
og tryllar han vekk frå stien å inn i grøne alfe- lien.
Der Huldra ventar med middag å trolldoms-medisin.
Anonymous
Det her var jo bare KJEMPE fint da telekællen
fikk jeg lyst å gå ut og sette meg rolig ned å synke inn i skogens ro.Sukk...
GjenopprettetMedlem
"A thousand seasons
they passed him by
so many times, have said goodbye
and when the spirits called
out his name
to join forever, forever to stay
a forest spirit he became"
-Sharon del AdelAnonymous
"Wolf":
"A thousand seasons
they passed him by
so many times, have said goodbye
and when the spirits called
out his name
to join forever, forever to stay
a forest spirit he became"
-Sharon del Adel
Dette diktet smeltet noe i meg, og vekket en lengsel etter det umulige.
Vanvittig vakkert!
psbot [Picsearch]
det hørtes ut som en fantastisk opplevelse.
fint beskrevet.
