Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg tråkker i vei, en ubestemt sti.
er jeg heldig, ser jeg mine spor
bak i tid. De går i sikksakk, som
om de var redd for å miste
noe som kunne føre dem inn
på den riktige
sti.

Innimellom tar sporene slutt
En ny sti ligger fremfor meg
er jeg heldig, kjenner jeg
igjen landskapet, og minner
lagt igjen. Om ikke må villskapen
min råde, intensjoner og valg.
Å gå seg bort er ikke lengre
noen fare, for jeg finner
tilbake til stien....tilslutt.

I mellomtiden, på de fotløse stier
har det dannet seg nye spor.
som andre kanskje kan nytte seg av
og meg selv, om jeg har gått meg bort.
De gamle stiene er størkent.
De ligger der klart og tydelig.
Som minner den gang da jeg
ivrig, fulgte mitt hjertes rop.

Så jeg er vel også en stifinner
søker gamle spor. Etter friheten
jeg en gang eide, i form av lydløse
spor, i hjerterytmens takt, der jeg
forsiktig trådde på moder jord
og etterlot min takk!

Alle stier fører til.... Silva!   

Minner meg om noe jeg leste, som jeg synes er SÅ bra:

Om å gå seg mo i knærne:
... Jeg er jeger på min måte. Jeg leter etter den kunnskapen som er gått under jorden.
For meg har det vært god nok grunn til å begi meg ut på tur, pluss at jeg liker å bli mo i knærne.

Nå er vi fremme ved det jeg har på hjertet ...
(Ailo Gaup)

Takk dere....

Jeg likte den Liljee...Gå seg mo i knærne...

Jepp Silva - du sier det jo - Ingen får deg bort fra stien - for du finner den uansett igjen.
Flott dikt 
Sender deg en klem, dette er flott.

RITA

Spennende å følge med hva du skriver Silva, syns du har en utrolig positiv utvikling hele tiden, jeg er imponert. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver....., godt det er noen som sitter ord på det....

Veien du har funnet er din,
vandre videre Silva med freidig mot 

VEIEN 

Takker for respons, alle sammen.

Og Takk Dag-Ove....

Et nydelig dikt av ei med et stort hjerte