Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
                     
                  Der så jeg trommen som brann
                      Det var som sorgen forsvann
                      En underlig frihetsfølelse
                      av verdighet og kraft

                      En epoke er over
                      dens følgesvenn sover
                      den må brenne for å vekkes igjen
                      midt i en røyksky

                      Flammene synger ut sin energi
                      La dansen starte på ny
                      ut fra mørket
                      ut fra dypets intet
                      vil din ånd lære å fly


GjenopprettetMedlem
:respect:  :eusa_clap: Ingen ord.... :wub:
Anonymous
Flott dikt Malaika.

Desverre fikk jeg ikke med meg den seremonien. Men jeg har brent ei tromme selv engang, som en markering av en ny fase.
GjenopprettetMedlem
Powerfulll Poem.

:eusa_dance:
GjenopprettetMedlem
Flott Malaika.
bilder ruller frem når jeg leser det,
flammene og stillheten...

aske fra bålet er strødd fra toppen av berget
og ført avgårde i alle retninger
Anonymous
Nydelig  :wub:
GjenopprettetMedlem
Flott dikt ;-) - i really liked that - it absolutly reflects what i feel when power-drumming;-)
AdsBot [Google]
Takk Malaika  :wub:
GjenopprettetMedlem
"Silva":

:respect:  :eusa_clap: Ingen ord.... :wub:


Enig!

aske fra bålet er strødd fra toppen av berget
og ført avgårde i alle retninger


Så fint Wolf, det ga meg en lett følelse i brystet.
GjenopprettetMedlem
Ja!,der kom det som poesi! takk! :respect:
Bing [Bot]
Har aldri før opplevd en slik magisk stille stund. Takk for diktet ditt som holder bildet av stunden oppe. Et hellig øyeblikk. :respect:
Anonymous
Takk for diktet, Malaika!

"tiril":

Har aldri før opplevd en slik magisk stille stund.Et hellig øyeblikk.


Dypeste smerter og høyeste glede - i samme hellige øyeblikk.

Takk for all kjærlighet som var rundt om det...

MvH Antje.