Sjaman.com – Forumarkiv

                    The Tower as it stands
                    is no longer in my hands
                    it is falling down
                    and I watch in silence
                   
                    Protected by Spirit
                    I know it must be
                    I don't understand
                    mabye I never will

                    There is no pain
                    only silence and calm
                    Seperating myself from
                    all that's sane

                    It feels like I'm done
                    playing some sort of game
                    Let it be , I won't run
                    I will rise again
                    to the sun

Rise to the sun,
as the sun you are

Hei Malaika, og takk for sist.

Du er i diktermodus for tiden ser jeg

Alt som går opp kommer ned. Noe dør, og noe nytt vokser frem.

Hm, er det mange som er i slike prosesser her inne nå?
Prosesser i død og fødsel, i kjærlighet og angst.

Eller er det bare at jeg ser det jeg selv er opptatt av?

Uansett, jeg liker din poesi.

Gormii

And the sun will greet my presence
and entrance my soul
in its life-giving rays of gold

And strong laughter can be heard
from everywhere
telling me to be here

in the moment of holy medicine
in the encompassing
light of  our spirits

Joining hands
as the towers of disasters
crumbles
like the dunes
of desert sands

    Takk for inspirasjon Malaika,tøfft dikt.

Så rart å se deg skrive så fint om tårnet Malaika..
Dagen etter samlingen fikk jeg et syn av et tårn (fra tarotstokken)
Jeg sto der oppe i en nydelig hage, men utgangen var stengt
- så jeg visste jeg måtte hoppe. Jeg så meg selv stupe ned og landet
med 10 sverd i ryggen..

Men da kan det jo bare gå oppover igjen 

"Liljee":


Jeg sto der oppe i en nydelig hage, men utgangen var stengt
- så jeg visste jeg måtte hoppe. Jeg så meg selv stupe ned og landet
med 10 sverd i ryggen..

Men da kan det jo bare gå oppover igjen 

Uff og uff....

Du har rett, det går jo bare en vei da...Vi får dra hverandre oppover 

takk for tilbakemeldinger dere

Wolf; takk så fint du sier det...løfter meg opp litt nå merker jeg 

Gormii; takk for sisst . Så hyggelig å se deg 
Ja, det er vel noe vi går gjennom sammen...merkelig det der.
Jeg sammenlignet det litt med når kvinner får samme syklus av å være mye sammen 

Tele; fint at du finner inspirasjon fra meg 

Du dikter deg rett inn i mitt hjerte Malaika,
akkurat som ditt strålende vensen 

Takk for dikteren i deg!

Igjen må jeg tenke på bildet til Brueghel: The Tower of Babel

Noen tårn må gå, andre skal bestå...

Jeg har et hemmelig tårn i min barndoms hage.
Den fantes virkelig.
I en glemt og forfallen hageflekk som jeg oppdaget
midt i en liten skog.
Det var en miniaturutgave av byens gamle port.
Tittet man gjennom et av vinduene så man at det
skinte og glinset der inne...
Er det en skatt eller ser jeg rett inn i øynene til en rotte?
spurte jentungen seg hver gang.

Dette tårnet skal bestå.

                    It feels like I'm done
                    playing some sort of game
                    Let it be , I won't run
                    I will rise again
                    to the sun


Mye synkront her ja. Som om du beskriver meg.

Tårnet er et mektig symbol, jeg likte diktet ditt.