Sjaman.com – Forumarkiv

Urkvinnan finns
Djupt inne
I moder jord
I mej
I dej

Hennes puls slår
Inne i moder jord
I allt
I mej
I dej

Blodet pulserar
Djupt inne i dej
I mej, i allt
Känns
Pulsen

Hon vill
Vi ska känna
Dansa och vara
I dej
I mej
I allt

Urkvinnan

skulle gjerne ha funnet urkvinnen i meg, hun ligger nok godt gjemt.

Flott dikt, Lie!

Fønix, hun er der, hun er din indre stemme, det er bare å starte dialogen. Hun er godt gjemt hos meg også, men vi har en slags kontakt.

Nydelig dikt Lie! 

Herlig dikt om urkvinnen.
Jeg søkte henne kjente henne ta tak i meg på sonetreffet under trommedansen hun ville opp og frem der.
Skal neste uke på en ukes samling på Kypros, Afrodite samling heter det. Vi blir 10-12 kvinner på leting etter urkvinnen og kvinnekraft. Gleder meg til det. Er og ute etter følgende: Kan det være en ide å samles kvinner til noe lignende på en hytte i fjellet et sted? Litt rimeligere og enklere enn  å reise til Kypros for å søke Afrodite, kan søke volven i norske fjell.

"tiril":

Kan det være en ide å samles kvinner til noe lignende på en hytte i fjellet et sted? Litt rimeligere og enklere enn  å reise til Kypros for å søke Afrodite, kan søke volven i norske fjell.

Jeg tror ikke man trenger å reise langt... iblant kan man reise langt og ikke finne det man söker, for å finne det, när man kommer hjem igjen 


Jeg tror ikke man trenger at kun samle kvinner... jeg tror kvinnen ska finne urkraften blant kvinner OG men

Veldi enig med deg i det. Møtet med kvinnen i meg på sonetreffet ble og mye sterkere av mennene som var med. Hmm.

Det feminine i min psyke helbreder meg igjen og igjen

Når jeg har vært asosial og lite omgjengelig, har hatt piggene ute, eller holdt meg for meg selv...
...da kan det komme en sterk nattedrøm full av sanselig lek, spill, attrå og jeg våkner fullstendig fornyet..

Dette kan ta flere former, men gjengangsmelodien er the feeling of being in love

Da vet jeg at sjelen min har produsert det psyken har trengt, og at mann-kvinne dynamikken har fått utfolde seg innvendig i en nattedrøm.
Så spretter jeg opp av sengen, glimtet i øyet tilbake, min selvfølelse restaurert (jeg har jo blitt elsket, riktignok i en drøm, men så overbevisende at det følger meg inn i dagen og transformerer min psyke så den blir elskelig og "elskverdig" igjen)

Så er jeg igjen klar for å spille ut dynamikken i hverdagens teater av forhandlinger og drama...uten å miste følelsen av den dype strengen innover i meg selv, til det tidløse stedet av fullkommen ro...
For når jeg mister den kontakten kommer gradvis det asosiale og uspiselige frem igjen, litt og litt, og kanskje varer det til evt en ny drøm eller noe annet får meg på rett kjøl

Tidvis kan endog denne dype roen øke i volum, komme ut og fylle omgivelsene.
Den fullender teateret og metter dramaet. 
Da er det godt å være


Ikke før har jeg skrevet alt dette, før jeg ser oppskriften på denne siste tilstanden av dyp ro (som kan være sjelden) Man tillater den å komme. Det er enkelt og naturlig, man hviler i øyeblikket og tillater roen å råde. Nøkkelordet er aksept

Følelsen av å være elsket, være forelsket i livet og tilværelsen som utgangsfølelse for en ny dag. Det er en skjønn og sterk forenng du beskriver som kanskje også hører til som svar på Inger Lises oppfordring i en annen tråd, "En reise i mørket". Jeg søker urkvinnen i meg men trenger og søker også et møte med en positiv, spirituell mannlig kraft. I det virkelige liv kjenner jeg svært få menn som gidder å titte inn under ego-skallet. Blir fortvilet i mangelen på denne, men når jeg assosierer med det møte Torstein beskriver i drømme, så kan jeg også lenke meg på denne tilstanden av å være  balansert. Dette er krevende prosesser å ordsette. Drømmemannen der ute finnes ikke, men et sted i meg finnes han. Urkvinnen danser gjerne for ham.med ham.

Nydelig og kraftfullt dikt, Lie 

Ja! Kanskje vi skulle hatt et treff i urkraftens tegn, både den mannlige og den kvinnelige 

"Inger Lise":

Ja! Kanskje vi skulle hatt et treff i urkraftens tegn, både den mannlige og den kvinnelige 

Akkrat!