Sjaman.com – Forumarkiv

Forandringens vind blåser
Stillstand er endt
Nye fronter
Nye perspektiver
Tid for aktivering

Skake vekk støvet
og anvend
den del av deg
som ikke blitt benytt

Nye forstillinger
Nye handlinger
ur gamle perspektiv
Til nye framtidsutsikter

Nye tider
med gammelt jeg
Gamle erfaringer
i nytt tillstand
I nye tider

Forandringens vind

Takk Lie!   

forandring fryder...  fint dikt 
Siv

You Blow me away

Into the Trees

And far out to Sea

Wind of change!

Again its you and me.

Fill your cheeks with air

Master of the everywhere

I am ready for you

right here!


Takk for Vinden Lie.

"teleterkji":

Wind of change!
...
Master of the everywhere

Takk Lie!
Det fins  ingen bedre følelse enn å vere på veg ein stad,og vite at valget var vårt,uansett kva som skjer.

"Final Tribe":

Takk Lie!
Det fins  ingen bedre følelse enn å vere på veg ein stad,og vite at valget var vårt,uansett kva som skjer.

Hoi så fint du fikk sagt det, Lie! herlig friskt, og med et flott bilde til. Og Final Tribe fylte det ut helt fortreffelig.

Overflateforandring versus dybdeforandring.

Et skip seiler på overflaten, fra en havn til en annen. Jeg er i stadig forandring tenker skipperen. Jeg ser nye havner nesten hver dag. Nye steder. Nye mennesker. Skipperen er i stadig forandring...

men hva endres egentlig når endringene kun skjer på overflaten? Det nye stedet kan ha andre fjell, men det er fremdeles fjell. De nye menneskene kan ha andre typer klær på, men de er fremdeles mennesker. Har skipperen i det hele tatt endret seg?

Et annet skip seiler rundt og rundt i det samme havnebassenget. Med seg har skipperen utstyr til å grave opp i mudderbunnen. For hver tur han tar graver han seg dypere og dypere nedover i lagene av mudder. Og plutselig kommer han til et lag han ser er veldig forurenset. Hva gjør jeg nå tenker skipperen og setter igang med å rense opp vekk det forurensete mudderlaget. Gjør jeg dette kan det hende at det kommer frem en gylden bunn tilslutt. Etter mye slit og amen tenkte skipperen: Kanskje var dette tyngre enn å velge å seile fra havn til havn, men det var verd det, å bli her på et sted og heller å grave i dybden enn å se altfor mange overflatiske horisonter, for her lærte jeg å kjenne meg og alle de lag jeg består av.

Rart er det om det viser seg at nirvana finnes der i dybden under alle mudderlagene. Eller finnes nirvana i fjerne horisonter man kun får se overflaten av, før man haster videre?

Hva mener dere?
Should I stay or should I go?

I’ve been here
in this place
for a long, long time
A place in nowhere
where I ended in
after a long chaotic
stormy journey.

And then a endless time…
of resting myself, waiting
healing myself
and finding the true me.
The truth of….



Suddenly a change appear
And then…
Changes everywhere
in different parts
Of my life and in me.
A parallel process
there several paths
has become a crossing point.

New ways and opportunities
New possibilities
The beginning
Of a new …



The winds of change,
has come to me
The ship,
which has been in dock
for an eternity
has now a small breeze
Possibilities to sail
To make a movement
for the first time
of…



I will now continue
My journey
To….

Now it’s time
of changes and new possibilities

"Lie":


And then a endless time…
of resting myself, waiting
healing myself
and finding the true me.
The truth of….

Ja Lie, det tror jeg var et godt valg av deg, å bli.. ofte tenker jeg at det er i slike perioder de virkelige forandringene skjer, mulighetene som deretter dukker opp er resultater av at forandringen allerede har skjedd. Tror jeg da.. grunnen til at jeg skrev det jeg skrev ovenfor er fordi jeg har tenkt mye på dette med forandring og ditt dikt gav meg inspirasjon til å dele noe av mine tanker rundt dette. Her inne i sjamansonen har jeg inntrykk av at mange mennesker lever i den stille tiden du beskriver så fint ovenfor. Og mange her inne i sjamansonen har mye fornuftig og dyptgripende å si om livet. Andre steder flyger folk fra den ene muligheten til den andre og tar aldri slike lengre (tilsynelatende) stillestående pauser. Kanskje blir valgene de da tar, forandringene de da går igjennom mindre veloverveide og mindre gode for dem i det lange løpet. For etter hvilepausen.. etter ettertanken.. er en sikrere på hvem en er og hva en vil.. og forandringen kan få virke  Takk for et fint dikt og et fint tema for en tråd Lie.

Jeg forstår og er enig i det du skrev i ditt förste inlegg Tåkedis. Veldig fint illustrert.
Men det ble bare et dikt til, av mine ord 
Et dikt for å illustrere at det for meg, er på tide for bevegelse nu.

Her inne i sjamansonen har jeg inntrykk av at mange mennesker lever i den stille tiden du beskriver så fint ovenfor. Og mange her inne i sjamansonen har mye fornuftig og dyptgripende å si om livet. Andre steder flyger folk fra den ene muligheten til den andre og tar aldri slike lengre (tilsynelatende) stillestående pauser

Ja og i det livet levde jeg under 10 års tide og jeg ble - som så mange andre - syk. Jeg befant meg i en arbeiderkultur med "raske rykk" i de forandringer som skjedde. Og min närmeste sjef skröt om, at hun bare sov 3 timmer per natt. Det vaer en syk kultur i et raskt tempo og sjeler svalt.

Mange av mine dikt har illustrert dette - at vaere i kaos og gå in i stillhet... og så at bli fast i stillhet - da inget skjer - tross at man vil gå videre og föler at assimilasjon med erfaring og sjel, har skjett... En langvarig stillhet kan bli et slags fengesel. Da er det så flott när noe skjer, som setter igang processer.

Det som skjett meg på et plan, har i tanken påvirket med i andre aspekter og jeg blir både forbauset og glad.
Jeg har fått litt vind i mine seil.

"Lie":

Og min närmeste sjef skröt om, at hun bare sov 3 timmer per natt. Det vaer en syk kultur i et raskt tempo og sjeler svalt.

Akkurat dette aspektet med kulturen skremmer vannet av meg.

hun representerer et fenomen jeg ikke skjønner hvordan vi kan la få lov å fortsette. Jeg kaller det effektivitetsånden. I samfunnet effektiviseres og effektiviseres det, slik at de som har jobber blir totalt overbelastet. Jeg skjønner de blir sinte på trygdede og andre som av ulike årsaker ikke sitter fast i effektivitets-jobbingen, for som du nevner Lie så blir man faktisk syk av det. Ergo burde et så rikt samfunn som Norge slutte å effektivisere mer nå! Vi har råd til å dele jobben på flere mennesker. Flere trygdede kunne arbeidet litt, og de som arbeider kunne arbeidet mindre. Tror dere vi vil se en ende på effektiviserings-galskapen? Kanskje må folk også sette ned kravene til velferdsstandard. (Med velferd her mener jeg hus, bil, båt etc.) Hvorfor heter disse tingene velferd egentlig når folk må jobbe seg halvt ihjel for å kunne kjøpe de?

Inn med 6-timers dagen.
Ut med overdrevne behov etter luksus en ikke har tid å nyte likevel.

Hva som er veien etter å ha forlatt samfunnets effektive velferd? Ja stillheten en stund, stress tvinger en jo dit. Men etter det? Kanskje å jobbe for at andre ikke skal oppleve det samme? Det blir interressant å høre hvor vinden leder deg Lie. Måtte du ha mye lys og fred med deg på veien videre  Og måtte jeg slippe noengang å få en slik sjef  

Det finns ju andre typer av sjefer  men tross at jeg selv har arbeidet som sjef rett nylig, må jeg si at det ikke kan vaere friske mennesker, som velger at arbeide som sjefer idag - for klimatet er sånnt, at er du frisk, vil du ikke ta ansvar for dritten... 


Takk for dine ord på min vei.
Jeg vit ikke inget om hva som kommer ... hverken på den ene eller andre måten 

   

    "The only constant thing is change"  ( Alister Crowley )

Flott dikt 

Lengsel og kjärlighet
koser i mitt hjerte
Nye idéer samses
med forventinger
Nye måten
tar form
Og jeg vit
nesten ingenting

På gang...
Så herlig!