Sjaman.com – Forumarkiv

      Ved kanten av en grav

      Vi sto på kanten
      så ned i en grav
      min far og jeg
      Hans fars grav
      min bestefars grav
      Vi snur oss
      tar noen skritt tilbake
      Jeg strekker mine armer ut
      søker inn til ham
      For å få litt trøst
      for å gi litt trøst
      Brutalt skyver han meg
      fra seg og
      går med hastige skritt
      bort
      Var det så skremmende for deg
      om det skulle komme en tåre
      på ditt kinn?
      Eller
      var du virkelig sint,
      rasende?
      Noen år etter
      står jeg
      ved din
      grav
      Med fastfrosne
      tårer
      i mine øyne
      Må jeg bære din arv
      i meg
      til evig tid?
      Nei
      det tror jeg ikke
      Tårer
      faller
      på mitt
      kinn
      mens jeg
      skriver dette

Her får du en gedigen varm og lang klem....her tåles det tårer  på kinn.

Dette diktet var utrolig sterkt og gjorde meg vondt kjære Shri, men også litt godt.
Du lot tårene renne!

Enda en klem du får fra Silva!

      Mamma

      Mamma
      hvor var du
      oppe i all denne frykt og smerte
      Hadde du nok
      med deg selv
      var du så  knust
      av min far
      og hans familie
      slik at du
      ikke så
      at sammen
      kunne vi
      være sterke

Har opplevd en lignende situasjon,
og har kommet til den konklusjonen at det
ikke er noe feil med meg
det er ikke noe jeg har gjordt
det er ikke noe jeg har sagt
det er ikke min feil.
Det er bare andre som prøver å dytte sin bitterhet, sorg og sinne over på andre
fordi de ikke makter eller er for feige til å bære den selv.
Godt å høre at du greier å bære denne type følelser selv, føler at man greier det, uten å gå i "forfedre fella"
så blir det ikke som ett lodd på skuldrene
Men heller som en lærdom man med enkelhet kan putte i lomma, og selv ta frem ved behov.

Men det er ingen som har sagt at det hverken er enkelt, eller lett.
For min del så velger jeg å se på det at det ikke var ment å være lett for min del.
Det er jo en puslespillbit av meg.
Eller en puslespillbit jeg nå har avdekket for å finne frem til den virkelige meg
En opplevelse, hvorenn smertefull og uforståelig der og da,
som jeg ikke ville vært foruten

Varme tanker

      Er det derfor jeg er så redd

      Er det derfor jeg er så redd
      for å klynge meg til andre
      Er det derfor jeg er så redd
      for å ta i mot hjelp fra dere
      Er jeg redd
      for brutalt å
      bli skjøvet bort og
      å bli oversett
      en gang
      til

Er det derfor jeg er så redd

Hvorfor være redd fordi man ikke passer inn i andres "mal" for hvordan man skal oppføre seg
Hvorfor være redd fordi man ikke gir den responsen som andre forventer
Hvorfor være redd når andre lar sin mørke skygge få utløp, bare fordi de har funnet noen som er uskyldig,
    så det blir trygt for dem å frese ut all sin galle uten fare for å få represalier, hverken fysisk, psykisk eller emosjonelt.
Hvorfor være redd noen som er så feige at de hakker på de som er mindre enn seg
Hvorfor være redd, når det som egnetlig ligger skjult bak vedkommendes maske er ett redd lite barn.
Hvorfor være så redd at man tror at man må klynge seg til andre, bare fordi at man ikke har funnet helt frem til enda, ....er hvordan man skal omfavne seg selv
Hvorfor være redd på forhånd
Hvorfor være redd.....frykten i seg selv

Varme tanker

      Midt i mellom

      Når dere diskuterer
      er uenige
      her på sonen
      blir jeg så redd
      Jeg greier ikke
      skille sak fra personer
      Jeg er så redd
      for å måtte stå
      midt i mellom
      en gang til

Tror nok du har opplevd et mønster som kan være noe likt dette??

Opplevd sinne
Sinne er farlig
Sinne er en følelse
Alle følelser er farlige
Alle følelser kan skade seg selv eller andre
Alle følelser er potensielle trusler og må knebles
Undertrykte følelser kan ikke skade deg selv eller andre
Å undertrykke følelsene er det eneste som er riktig, og er rettesnoren du må leve livet ditt etter

Og du lurer på hvorfor du er redd, hvorfor du ikke vil havne i kryssilden igjen, eller noe som minner om det (selv i voksen alder, men bare med andre former og farger)
Det er nok bare litt feilprogrammering.
Oppturen er derimot at det kan avprogrammeres,
og tar man steget videre så opplever man at uansett hvordan man er programert, og uansett hvilken form egoet inntar,
så er det jo ikke den man egentlig er uansett.
Selv om vi ønsker at vår materaliserte form her på jorden skal oppføre seg best mulig og være til gavn for menneskets felleskap.
Og på sikt, være mest mulig i tråd med det sanne selv.
Egoet og all programeringen, maskene, beskyttelseskjoldene osv osv er jo bare gavepapire som skjuler sjelen

Jeg er glad for ALL motgang
Det har bare gjordt skattejakten i leting på meg selv både spennende og lærerik
Og gleden for å oppdage det VIRKELIGE meg, veldig stor

Din redsel, smerte, sorg og sinne er jo egentlig bare et gavepapir 
Der egoet pakker inn sjelen

Varme tanker

Kjære shri,

Takk for dine hjerteskjærende sterke dikt,
en tårestrømmende opplevelse å lese,
så tårestrømmende at det gjør godt.

imellom ordene skimter jeg
stort mot og  styrke
slike erkjennelser koster
enda mer koster det å uttrykke dem overfor andre

Så takk til deg som våger
å vise din sårbarhet
som våger å prøve en gang til
som bruker smerten til å skape

Utrolig sterkt og vakkert
på sitt smertefulle vis

Takk


Gro

Du blir ikke skjøvet bort, og dine dikt og innlegg har også stor betydning for andre her inne, for meg også. Det er nok flere av oss som er i samme båt, og du formidler noe for oss alle på en vakker måte 
Hvis du vil knytte sterkere bånd til enkeltpersoner kan du sende pm. 

Jeg föler med deg Shri og det er også gjenkjennelse* for meg

"Oppturen er derimot at det kan avprogrammeres", som Atric Wolf skriver

Vi er resultater av oppdragelse/oppfostring...
Og vi har våre erfaringar som satt spår
Vi må föle dem og smake på dem
men siden har vi et eget valg;
at gå videre og våge ta til seg
nye mennekser

Min erfaring er at det er med de nye mennskene
som jeg har fått emosjonell kraft og utvikling.
De nye menneksene har gjett meg kjärlighet
og emosjonell trygghet
at forstå min familje
og elske dem, fra min nye utganspunkt

Var ikke redd for å bli skjövet bort
Arbeide på at vise din vilje
at knytte vennskapsbånd.



* Vi ikke norske ordet for igenkännande

      En bønn, inspirert av Antjes mantraer

      Gi meg kraft til å bryte vonde mønsre
      Gi meg kraft, Moder jord
      Gi meg kraft til å nedkjempe
      det vonde mørke i meg selv
      Gi meg kraft, Store ånd
      Gi meg kraft
      til å hjelpe min familie
      og meg selv

    En gang vil kanskje, også jeg
    være i stand til
    å gi hjelp til andre
    Det må være
    den største
    gaven
    jeg kan få

Sterk kost,Shri
Føler med deg,og kan absolutt identifisere meg med følelsen.
Åpne slusene.
Det kan vere skremmande når demningen sprekk og oppdemt innhold veltar ut,veldig tøfft,men du overlever heilt klart..

klem frå ei som saboterte  sin eigen Hooverdam .

                             

"Final Tribe":

[....] Åpne slusene.
Det kan vere skremmande når demningen sprekk og oppdemt innhold veltar ut,veldig tøfft,...

klem frå ei som saboterte sin eigen Hooverdam .

Det er nesten én million treff på 'Hoover dam' — her et firkløver:
http://en.wikipedia.org/wiki/Hoover_Dam
http://www.usbr.gov/lc/hooverdam/
http://www.pbs.org/wgbh/amex/hoover/
http://web.umr.edu/~rogersda/hoover_dam/

Håper den ikke sprekker, da...

Takk Passopp! Ja,det er fascinerande greier,den dammen.Heilt klart. Men akk så sårbare greier..
(back to basic-retroblues.)  Har eit anstrengt forhold til vannkraftregulering,skjønnar du.

Takk , Shri . For dine sterke dikt .

Det setter ord på mange følelser
Følelser for mange

Takk . Takk . Takk .

Det hender jeg leser ting her inne
som åpner opp for noe inni meg og viser meg mine egne sår...
Dette diktet er ett av dem

Takk Shri, for at du er et speil, en veiviser
og for at du har motet til å være nettopp det 

Som nålestikk i gamle sår.
Familiearven, først må den kjennes
før den kan frigjøres..

Takk for dine ord, som beskriver det mange kan igjenkjenne.
Det har rensende kraft.

.............