Fremtiden gjorde besök hos meg.
Fra et stillestående modus
i evigheter
kom kart og kompass
til kommende veivalg.
Gleden kom til meg.
Som en sommerbris
sveipte den in, i meg.
Lysten ble vekt
En pirrende følelse
av spenning, lykke
og forventing.
Noe skulle skje
som ikke skjett
på evigheters evighet.
Jeg vær i et lystfyllt vherende.
Med forventinger, lyst
og kjærlighet
satte jeg meg ner og nøt.
Hvilte i forventningens favn
og sovnet trygg
i forvissing om...
Allt ordner seg.
Så idag...
En følelse av ensomhet.
Er bortkommen igjen,
som så mange ganger før.
Føler... finns det noen
i hele verden
som forstår meg?
På riktig?
lys og skygge
kommer om hverandre
dag og natt
og hvis jeg ikke vil
ha mørket
får jeg ikke heller lyset
eller kanskje jeg
vil ha et svakt mørke
og kanskje jeg da
også bare får et svakt lys?
Alt bærer sin motsetning i seg
vil jeg ha det ene
kommer det andre
men jeg vet alltid
at det skifter og snur
så jeg kan være oppmerksom
og følge med
som tidevann og bølger går opp og ned
og vinden snur og
kommer fra nord eller syd
Jeg ser at
natten kommer
så går jeg
og legger meg
og kanskje får jeg sove
kanskje ikke
og når dagen kommer
står jeg opp
og kanskje orker jeg å møte den
og kanskje ikke...
og sånn går nå dagan...
