Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Nordavinden herjer
med voldsomme kast.
Sinnets vrede
trives i selskap med nordavinden.
Det nye blodsbåndet
rives ned fra vegger.
Det er latterlig
at lykken skal henges
på utstilling.
Er ikke vant til åpne vidder
som speiler seg i dette folket.
Jeg hører ikke til, sier tankene
mens hjertet lengter etter de åpne vidder.
Bestemt blir hjertet trampet på
av tankene.
Intet varer evig.
En varm behagelig noaidi-vind
kommer
fra de åpne vidder
fanger inn nordavinden
med garnene
drar det på land.
Det som var reven
kommer på plass igjen.
Kanskje jeg hører til, sier tankene.
Giitu, sier hjertet.
GjenopprettetMedlem
Min skogbonde-noaidi kom
tog min hand..
ledde mig till en bäck
tryckte ner huvudet mitt
under vattnet
höll det där
länge
dränkte det
och mig
men jag dog inte
helt
Jag tror han ville säga
tänk inte så mycket...
jag tror jag har ändrat mig lite efter det
det KÄNNS (føles) så
Tack, säger mitt hjärta
Gunilla
Anonymous
jepp...så kommer den gode vinden med svarene, og forandringene
men stormen må først få herje, rense, for å gi plass til den myke fønavinden... vi trenge litt "drahjelp" iblant...
sånn tenker ho marihøna
Anonymous
veldig fine dikt, både Fønix og Gunilla
Vinden feier gjennom skogen....
GjenopprettetMedlem
Vind-sterkt dikt Fønix Noaidi.
Anonymous
Dyptpløyende ting det her. Takk Fønix og Gunilla.
Drukne tankene, vi skal ledes tilbake til hjertet, som har sjelens språk.
GjenopprettetMedlem
Jeg kjenner meg igjen i diktet ditt Fønix
psbot [Picsearch]
nordavinden feier bort al tvil
flott fønix
GjenopprettetMedlem
Diktet ga gjenklang i hjertet mitt. Vakkert
Bing [Bot]
"Kanskje jeg hører til..."
Vinden vet noe om det.
Tusen takk for vindene dine som åpner landskapet igjen for meg. Vil gjerne akkurat nå stå på åpne vidder og kjenne vinden ta tak.
