Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Steilt som et uforserbart fjell
som ruver over de grønne grenene
ble treets vekst kontrollert
av sur nordavind og dødlig vestavind
Treets røtter klorte seg fast i den
karrige jorden
nordavinden brøt av grener og mange
av treets blader visnet og falt mot jorden
I skyggen av fjellet
opptatt med å verne seg mot det harde klimaet
merket ikke treet at de knekte grenene og de visne bladene
var blitt til ny livskraftig jord rundt røttene
Ikke før de øverste grenene raget over fjellet
og bladene badet i sol
GjenopprettetMedlem
Flott dikt Lilyane
Det er rart at man må liksom ha vokst en viss tid før man ser hvilke gaver man har fått i livet
GjenopprettetMedlem
Alle erfaringer gir oss mulighet til nye innsikter
Flott dikt
Anonymous
Det gjør godt å lese disse to diktene dine, med en helt ny styrke i seg.
Bevegelse...til bedre jordsmonn.
Anonymous
Den indre styrken ligger der i bunn, og den kan man aldri rokke. "Vi står han av" som man sier her nord.
Det er slik jeg tolker diktet. Mulig jeg tar feil.
Jeg likte diktet ditt veldig godt
Anonymous
Så fint att läsa att det brutna ger ny näring, att växa av!
Så ÄR det ju!
