Sjaman.com – Forumarkiv

Tanken på den etterlengtede lille døds
langsomme behagelige oppvåkning
henger fortsatt fast i drømmeland

Eller var det bare føttene
som sank sakte ned i
hengemyren der han
slepte seg fremover
som ei gammel padde

Stadig videre bortover sumpen
for opptatt av ønsket om å møte
sin prinsesse la han ikke merke
til hennes tilstedeværelse

Med lengsel i blikket satt hun der
blant blomstrende vakre vannliljer
stadig speidende mot horisonten
etter ridderen på den hvite hingsten

Totalt oppslukt i deres egosentriske
eventyr forestillinger møttes de
på dette grønne liljebladet
som ikke bar vekten av livets lodd

Enfoldige liv passerer revy
ute av stand til å benytte
magien de bærer med seg i sjelen
Deres håp for fremtiden
rant stille ut i sanden på
bunnen av Edens hage

Vemodig sødmefylt trist som fa'n!

Og det glitrer av din fortellerkunst!

hmmm...mjauu...au...wow...hmmm....

...wow...

ps. har ikke ord som du skjønner cenobit ...

Rumibandeno.

Det var sorgligt men vackert! 

nydelig, nydelig
vakre bilder i mitt hode

Så mykt og hjerteskjærende vakkert 

Åh, dette var vemodig vakkert. 

RITA

Oj, der glapp nok et magiske eventyr 

-de enfoldiges forblindede øynene ser ikke magien i nuet og sikter mot de "mer lovende" fjerne horisonter.......
som eventyrlig vakre glass med hull i bunnen.....

Fantastisk formidlet Cenobit

Cenobit.....Du er en tryllekunstner med ord! 

Cenobit, du dyktige skald!

For et nydelig dikt!

Mvh Stridshjelp

Nydelig, Cenobit,
så rent
så vakkert
i vemodet

Dette var så vakkert ,men vemodig Cenobit! 

Det er uutholdeleg og pinsamt,og ein får i ein augeneblink av maktelaushet lyst å ta ein høgpotent miksmaster,slenge fram ein diger bolle,hive oppi vannliljer,den lille dødx10,padder og prinsar,prinsesser,lengtande blikk ,horisontar,kvite hestar,egosentriske eventyr,livets lodd,ubrukt magi,framtidshåp og drysse over all sand i botnen av Edens hage,setje på høgste hastighet og VROMM!
Men ein skjønnar jo etterpå,at det er ikkje slik ein skaper skjønnhet av lengsel....

"Final Tribe":

Dette var så vakkert ,men vemodig Cenobit! 

Det er uutholdeleg og pinsamt,og ein får i ein augeneblink av maktelaushet lyst å ta ein høgpotent miksmaster,slenge fram ein diger bolle,hive oppi vannliljer,den lille dødx10,padder og prinsar,prinsesser,lengtande blikk ,horisontar,kvite hestar,egosentriske eventyr,livets lodd,ubrukt magi,framtidshåp og drysse over all sand i botnen av Edens hage,setje på høgste hastighet og VROMM!
Men ein skjønnar jo etterpå,at det er ikkje slik ein skaper skjønnhet av lengsel....

Enig!

Hjerteskjærende vakkert! 

Åh  men jøss  takk og takk 

Da æ så at æ hadde skrevet mæ sørgelig langt ned i mudderet og blei settanes fast der...
Det passa ikkje helt inn i resten av det æ skreiv, men æ likte det samtidig - så æ la det ut - hadde ikkje egentlig tenkt det... (det var ikke meningen at det skulle ende slik, for det finnes alltid håp!)

Da æ logga mæ inn litt tidligere her i dag og så alle tilbakemeldingene så måtte æ bare prøve mæ på en fortsettelse for å se om det lot sæ gjøre, men helt enkelt var det ikke og... samma det; Here goes!




Galskapens symfoni herjet landskapet
illusjonenes luftige slott kollapset
Forvridde ekko av egodødens skrik
fulgte vindene, den globale oppvarmingens
forråtnelsesprosess nådde sitt klimaks

Det brant i kroppen, hun strakk seg etter
vannflasken og tømte den i en lang slurk
Fokus, du må ha rett fokus - finn følelsen
og før den bortenfor tid, ikke gi deg - ri på
lydbølgene og "Shine on you crazy diamond"

Under overflaten ventet kjærligheten
fra fargerike sjelebiter tålmodig på å
la seg løfte med vibrerende kraft mot
himmelhvelvingen, med regnbuens prakt
smeltet de sammen i ånd som livgivende
lys under universets mange stjerner

Han steg av sin "høye hest", synet som
åpenbarte seg i måneskinnet fikk blodet
på nytt til å strømme gjennom hjertet.
Det sitret energisk i varme muskler,
tiltrekningen var uimotståelig og som
i en drøm møttes endelig deres blikk

Äh... jeg må bare smile 
Hvordan gjör du det?

Jeg likte det sörgelige i forrige diktet, for iblant blir det ikke umiddelbart som man vil, og då kommer foreningen i neste dikt... og det gjorde den. Litt "rått" og romantiskt i en poetisk forening. 

Ja! treng begge deler!

"Lie":

Äh... jeg må bare smile 
Hvordan gjör du det?

Jeg likte det sörgelige i forrige diktet, for iblant blir det ikke umiddelbart som man vil, og då kommer foreningen i neste dikt... og det gjorde den. Litt "rått" og romantiskt i en poetisk forening. 

Takk igjen 

Kan ikke peke på noe spesielt som jeg gjør bortsett fra at jeg er innom "spirekassen" og lar meg bevege/inspirere...

Og så forsøker jeg å bruke de følelsene som settes i sving i meg og skrive dem ut - tømme meg

Noen ganger går det greit og andre ganger sliter jeg meg nesten totalt ut og da er det godt å ha tromma og naturen i umiddelbar nærhet...

Du imponerer stadig cenobit, dette var så godt skrevet 

Vakkert og lengtende, som en dans. Vakkert bilde av kjærligheten fra fargerike sjelebiter som tålmodig venter på å stige opp. Tillit og stor kjærlighet i dine ord fant jeg for meg.