Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har endelig funnet min gamle diktbok. Den dukket opp etter mange år.

En gang for syv år siden, lette jeg intenst etter håpet. Den gang alt var svart.
For syv år siden hadde jeg det slik:

Håpet!

Mørket. Svart, med et sykelig blått skjær.
Den omslutter meg og kulden den avgir, trenger inn i marg og bein.
Jeg hører skrik, hjerteskjærende skrik,
som får hårene til å reise seg.
Kanskje det er mine egne skrik.

Sjelen som vrir seg i smerte.
Jeg er redd, livredd.
Ser meg rundt. Ukjente mennesker farer forbi.
Jeg føler ingen nærhet. Føler meg ensom.
De ser meg ikke. De jager forbi meg
med skylapper foran øynene.
De vil ikke se.

Jeg er redd, føler meg ikke som en av dem.
Hvem er de? HVem er jeg?
Jeg hører skritt. Med vaktsomme øyne
forsikrer jeg meg om hvem det er.
Stoler ikke på noen. Det er mine egne skritt.
Skritt mot avgrunnen som er nær.

"Håpet". Må aldri gi opp håpet.
Jeg prøver å si det til meg selv
da jeg bøyer mitt hode og ser ned i intet.
Tærne mine strekker seg ned
mot det svarte dypet.
Hælene berører kanten på stupet.

En mild vind rusker meg i håret.
Jeg løfter blikket.
Vinden stryker håret bort fra mitt ansikt.
Langt i det fjerne ser jeg et lys.
Jeg venter. Venter og ser.
Lyset kommer nærmere. Det varmer.

Jeg ser to hender strekke seg ut.
Fingrer som griper etter noe.
Mine egne.
Jeg ser ned, avgrunnen er nær.
Jeg kjenner en berøring.
To varme hender som løfter opp mitt hode.
To øyne. De titter med en undring.

Noe varmt renner nedover kinnene mine.
Tårer. Jeg blir fylt med en undring.
En varme. Noen bryr seg.
Mørket løser seg opp.
Lyset. Det varme lyset.
Øyne så fulle av håp.
En munn som smiler,
en munn som sier "kom".

En kjærlig arm blir lagt om meg.
Vi går. Jeg ser meg ikke tilbake.
Avgrunnen ligger snart i det fjerne.
Jeg velger å tro på fremtiden.
Håpet, kan ikke gi opp håpet.

Ikke så lenge det finnes et lys.
Noen som prøver å forstå.
Et kjærlig, vennlig vesen eller menneske,
som går med deg på den vanskelige veien.
Hvem, tenker du. Se deg rundt.
Ofte er de i nærheten.
De har lenge forstått.
Som bare venter på å få strekke til.

Som med glede griper tak i dine utstrakte hender.

I dag er jeg glad for den erfaringen.
I dag er det jeg som er klar
til å gripe utstrakte hender!

Der kjenner jeg meg godt igjen, der har jeg vært fanget så altfor,altfor lenge 

Takk for at du deler 

Vi deler mange erfaringer, på hvert vårt vis. Takk for at du bevarte håpet.

Takk for at du deler Silva.
Takk for at du er du. Du er en
fantastisk flott og varm person.
Det må du aldri glemme.

Hilsen RITA en kjær venn 

Du berører

Takk for at du deler, Silva


gro

Takk alle sammen og takk Rita som har blitt en kjær venn! 

Det der var jammen en tøff erfaring...
Men som sagt, all erfaring er jeg glad for.
Da kjenner jeg at jeg lever!