Sjaman.com – Forumarkiv

Så er hun borte,
borte på et blunk,slik dyr gjerne blir.
@Ulvetispe X er ofret,
ofret på menneskets alter,
det blodstenkte alter,
med det tveeggede sverd,
for tilliten til dyr.

(sikkert ikke uten tårer)


Bakenfor dagen ,
hjemsøker minnet en annen dag,
gnistrende snøkledd landskap i sol,
så langt deres muntre ,men begrensede øyne
kunne se.

Han-og hun,
hvert sitt,for anledningen ,alfadyr på rømmen,
bort fra ulikt revir, FRI!,
tumlende i kulden og solen,
uten å legge to parallelle spor etter seg?

Tykke stålgjerder skiller ulvene,
fra han-og hun.
Hun strekker hånden ut,
ut mot tispen som døser i solen,
sammenkrøllet på snøen
som et gåtefullt nautilusskjell av rik pels.
Nesten lukkede,skrå ulveøyne vokter på kvinnen,likevel..

Kun dette stålgjerdet skiller dem,
bare det samme gjerdet favner en hel mytologi,
alle 4 er trygge-iallfall for en dag.
Ulveparet-og menneskeparet betrakter hverandre,
fra hver sin fiktive idyll,
varm frostrøyk blander seg.

Tanken river i meg nå,
ingenting er statisk!,
selv på hver sin side av trygge grenser.
Ting vil ha sin "orden",sin "rett",
både for mann og varg.
Derfor er vi så like,
derfor kan vi aldri helt enes..
..i ett rike..

Jeg gråter for @Ulvetispe X i kveld,
og sannelig gråter jeg for meg selv!

takk for dette  , Final Tribe !

Takk! 

Absolutt særeget!

Takk for oppmerksomheten.
Det står at ein skal skrive her når ein ikkje får det ut på anna måte,og det gjorde eg.For meg sjøl.
Det er ikkje et healande dikt, for den som måtte søke det.
Det er skrive i avmakt og med tristhet,og for ordens skuld har eg tatt med den parallelle historien også.
Så får ein med to fluger i et smekk!
Mitt syn er at alle dyr i vår "varetekt",lever under dette tveegga sverdet.
Me vil dei skal vere dyr,og når dei ER dyr på sine premissar,passer det ikkje så godt lenger.

"Final Tribe":

Mitt syn er at alle dyr i vår "varetekt",lever under dette tveegga sverdet.
Me vil dei skal vere dyr,og når dei ER dyr på sine premissar,passer det ikkje så godt lenger.

Jeg anbefaler romanen Historien om Pi av Yann Martel. Ikke bare er denne boken noe av det mest spennende jeg har lest men, i denne boken hevdes det at kosedyr er de farligste dyr som finnes fordi de.. ufarliggjør det farlige. En ulv er en ulv, ikke en koseulv. Ergo må Pi temme bengaltigeren på bengaltigerens premisser, ved å kjenne dens egenskaper og slik lure den trill rundt for selv å overleve. Kjempespennende bok.

Her er en anmeldelse av den:
http://www.viggen.no/magasinet/boeker/historien_om_pi

Takk for diktet Final Tribe 

Takk for boktipset og respons,Tåkedis :wub:
Den kan virke midt i blinken just nu.
Er inne i ein litt turbulent fase når det gjeld problematikken med rovdyr kontra oss for tiden.Føler presset av å måtte stå for mitt syn.

Snart er heile verden ein zoo,med oss som spektatorane. :moreevil:
Einaste som kan setje oss på plass no,er at eit romskip med gamehunters frå Pleiadene landar..

Rørande.

Hehe, Final  Løye (er det et nynorsk ord, eller er det sognedialekt? )

ja, eller at de ville dyrene vender seg mot oss, slik jeg har sett på national geographic. (eller var det animal planet...husker ikke det nå)
Inntar byene og rett og slett krever sin plass, beskytter sitt territorie, og angriper oss utenfor stuedøra så å si.
Interessant tanke, iallefall. Det skulle bli løye, du!

Ja,ikkje sant Lazy? Du har vel børsa klar når hybelkanina di sprett fram?
Løye??
Vel,mennesket og dyra har kjempa om plassen og maten så lenge det har funnest menneske.Det minker på plass....
Å temme el. omgje seg med rovdyr på eigne premissar,trur eg er ein blindveg.Dei treng sin plass,for å utøve sin sanne identitet.

Emnet sann identitet er oppe i flere tråder. Om mennesker først og fremst. Men sant, rovdyrene trenger også plass for å utøve sin sanne identitet. Og boken om Pi og tigeren sier noe om hva det er å se og tillate denne sanne identitet.
Takk for et sjeldent og rørende dikt.
Du gråt også for deg selv sa du, det beveger noe i meg. Fra det jeg leser i diktet ditt og om urkraft.

Takk for responsen Tiril og Tele:wub:

Ja,det var eit spontant,sjølvopplevd følelsedikt,det stemmer.
Forstår også først no at eg dengong vart knytta til denne ulven,på ein måte eg ikkje har skjønt tidlegare.
Slik kan ein også speigle seg i dyr,både ville og halvtamme... og finne litt av seg sjølv..