Sjaman.com – Forumarkiv

Jag älskar mig!
Nu kan jag faktiskt älska
hela mig!

En gång hatade jag mig
Jag hatade min själ
och min smala kropp.
Hela mig!
Så kunde jag en dag älska
min själ, min inre skatt.
Men jag hatade min boning.
Min feta kropp.
Jag vill hela mig!
Nyss blev jag varse
Att jag älskar hela mig!
Med fett och allt.
Ja, med fett och allt…
Jag har visst helat mig?!
Mitt sinnliga jag
I min sanseliga kropp
Ja.
Jag älskar faktiskt mig!


Så det kan bli 
 

LÄR MIG ÄLSKA MIG SJÄLV LIE!

OK... 

Börja varje dag, med att stryka dig själv ömt på kinden och säga "Jag älskar dig Thomas".

SÅ flott Lie.
Akkja, har enda et stykke igjen,
før jeg er der.
Kristine

flott skrevet Lie,
og elsker man seg selv, elsker man alt annet så mye lettere også

"Wolf":

og elsker man seg selv, elsker man alt annet så mye lettere også

Ja det är ju så! 

Utrolig bra, Lie. For et mot, for en kraft, for en visdom!

Flott! 

Ligger nok litte grann etter..... 

Å hvilken glede Lie 
-jeg kommer i sakte bevegelse etter deg selv om det kan ta noe tid.

Det er et arbeid. Det kommer ikke gratis... og den er litt fersk og skjör...

När jeg vaer en yngre og smalere og veltrenet kvinne, så kunde jeg ikke elske meg, for där vaer prestasjonskrav som forhindrede kjärligheten. Jeg begynte et arbeid med dette og till slutt fölte jeg kjärlighet til mitt inre og det vaer en utrolig herlig fölelse, at en dag föle... kjärligheten. Dog hade jeg under den tiden kommet i en situasjon, där jeg tapte all kontroll (stress relatert til arbeidet) og jeg hade ingen ork till å trene, forstod ikke hva som hendte... og jeg gikk opp veldig mye i vekt og begynte virkelig å hate min kropp. Jeg kunne ikke gjöre mine yogaövelser lenger og jeg hade blitt... en "tjockis"... hvilket nederlag 

Jeg vaer ikke fornoyd med at jeg, som vaer "så klok" i mange andre henseender, skulle gå omkring med dette forakt for en del av meg selv. Og jeg begynte - presis som jeg skrev til Thomas - att gi min kropp ömhet. Det vaer ikke göy i begynnelsen, men vilket arbeid er göy? Man må komme over noen barriere.

Jeg har forsökt at gå ned i vekt, og jeg klarte det også, men jeg vaer ennå i stressens grep og jeg gikk opp alt igjen. Siden gikk det ikke at gå ned i vekt igjen og jeg vit ju at jojo-slanking er ödeleggende, så jeg stanset meg og gav meg ro. Den siste tid, har jeg tenkt at jeg må ta det innefra isteden. Jeg forstod, at jeg må läre meg å elske dette fettet også!

Den er ny og skjör denne kjärligheten. Det skal bli spennende og se hva som skjer... 

Elske meg selv øvelse: Ser meg inn i øynene i speilet eller for mitt indre øye og sier: "Du, Toril, er verdt å elske." Svarer meg selv: "Ja, jeg , Toril, er verdt å elske". En vanskelig øvelse. Takk til deg , Lie, for ditt dikt, ditt mot og din kjærlighet!

Takk for gode tips!

Mvh Stridshjelp

Henger nok litt etter her dessverre  :( Men jobber med saken... Takk til deg kjære venn for at du deler  :wub:

Takk för deres feed back!   
Det vaer ikke lett å skrive dette, det ska dere vite...

Kom å tenke på noe; Så lenge man befinner seg i en situasjon som ikke er bra for seg...
Eller mer rett; Så lenge man tillater seg at befinne seg i en situasjon som ikke er bra... så går det MOT ens intensjon om at elske seg selv. Det rekker ikke med at si noe i speilet (det vaer sånn jeg begynte med innsiden) eller stryke seg på kinden eller kjäle magen, man må se til at ha det så harmoniskt og bra som muligt... på alle plan.

I have my good days

and i have my bad days

its a dance, isnt it ?

between raging bulls

and meditating butterflies.

I make love to myself  on my good days!

(oh,im not that kind of a girl)

Strange days are here again.

Loving the Alien.

Being one with my space-ship

traveling vast distances

to far off regions

where pure joy seems to occupy

every beautiful being

clad in colourful attires

with beaming lights

sometimes i am connected

to the ecstatic vibrant

pulsating machina of god

and then i know

that life is soo much more

than meets the eye.

these moments of otherwordly visitations

are tattooed within the tiniest

cells of my immune system

to keep me moving

with power and faith.

aaaaaaatsjooooo. 

Jag tror det är bra, om man også "the bad days", kan älska sig själv och sina mangler...
Det forenkler nok livet... men jag har ju inget facit... Nybegynner som jag är 

"Lie":

Takk för deres feed back!   
Det vaer ikke lett å skrive dette, det ska dere vite...

Kom å tenke på noe; Så lenge man befinner seg i en situasjon som ikke er bra for seg...
Eller mer rett; Så lenge man tillater seg at befinne seg i en situasjon som ikke er bra... så går det MOT ens intensjon om at elske seg selv. Det rekker ikke med at si noe i speilet (det vaer sånn jeg begynte med innsiden) eller stryke seg på kinden eller kjäle magen, man må se til at ha det så harmoniskt og bra som muligt... på alle plan.

Her sa du noe viktig, synes jeg. Vilje (her er den igjen..) til å gjøre det som er godt og riktig for seg selv.
Gjør man noe som er bra, så føles det bra, man får det bedre med seg selv, og så kan det begynne å rulle.
Jeg er begynt så smått å kjenne på dette nu!

Takk for herligt dikt, Lie !!!

Og for inspirasjon 

Du er verd og elske
det er jeg og
og du
og du og du og du og du

vi er alle samme
yes, and you too

"tiril":

Elske meg selv øvelse: Ser meg inn i øynene i speilet eller for mitt indre øye og sier: "Du, Toril, er verdt å elske." Svarer meg selv: "Ja, jeg , Toril, er verdt å elske". En vanskelig øvelse. Takk til deg , Lie, for ditt dikt, ditt mot og din kjærlighet!

Nå har jeg prøvd denne øvelsen, men jeg visualiserte meg selv i ulike alderstrinn og i ulike situasjoner, og fra bilder i fotoalbumet til faren min. Dette er utrolig effektivt, men tøft.  Bringer opp minner og mønstre som skal frem for å bearbeides. Takk Tiriltoril!

Mvh Stridshjelp

Så fint at du kan bruke denne øvelsen. Måten du bruker den på tror jeg er dypt hensiktsmessig, selv om det er tøft og krevende. Jeg har også brukt øvelsen på mitt indre barn. Hun hadde stort behov for å vite at hun er ønsket og elsket. Tenker også litt på historien "Den usynlige piken" i mummitroll-bøkene til Tove Janson. Den usynlige piken ble mer og mer synlig etterhvert som hun ble sett og elsket som den hun var.

hilsen tiriltoril

Merkelig, jeg skrev et dikt i natt kalt "det glemte barnet" - tror jeg får begynne å lese mummitrollet!

Mvh Stridshjelp

Flott Lie