Skogen kaller
Jeg må ut en tur
Glad beveger jeg meg
inn i grønne dyner
mens jeg traller
Plutselig er det ingen sti
jeg er redd
hvorfor er jeg redd?
jeg har da vært her før
tenker jeg
idet mitt hjerte forblør
Redd i min egen skog
har aldri skjedd før
Kjemper meg gjennom
kratt og tar fatt på redselen
i samme sving
Der !
En lysning!
Solen stikker også frem
bak en sky
ser jeg nå
Plutselig er himmelen blå
der jeg står
i en skråning
på en stein
Skuer utover skogen der nede
nyter følelsen
av å være på topp
Prøver å huske
hvordan jeg kom meg dit opp

viktig å møte sin egen redsel Mailaika
)