Bak åsen ligger din sjel og hviler,
men en hvileløs drøm har startet.
I skogen er alt så stille,
men inni deg roper en stemme.
Jeg kan føle din sjel,
din skjønnhet går i ett med vannet.
Dypt der nede, langt der inne finnes noe varmt og vakkert.
Et ubrytelig bånd av kjærlighet.
Ingen sorg, ingen tid kan få det til å forsvinne.
Bare kjærligheten selv kan løsne det.
Allikevel vil det alltid forbli kjærlighet,
et annet bånd vil bli opprettet.
Slik vil det fortsatt forbli en virkelighet.
Med vennlig hilsen Tale
Skrevet av Tale. Lagt inn av Ailo
