Smerte som skjærer
Skriket som sitter fast
Kjærligheten
Sorgen som legger sitt
teppe over det som er knust
Glasset som fortsatt skjærer
under føttene under stoffet
Drømmen
Stemmen som brast
Håpet som sitter fast
Sjelen som strekker ut en hånd
Det er for sterke bånd
Kan ikke snu ryggen til
Livet
Smerten som er ubeskrivelig
når jeg deles i to
Kan ikke annet enn å være god
Selv om det gjorde vondt
den gang og nå
Det er vanskelig å se på
når du lider i løvens hule
Og ikke kan skjule tapet
Du ser det i gapet på dyret
nå som det er for sent
Se om du kan kjempe din kamp
Jeg sender min bønn
Stillhet


