Havet ruller inn over mine bredder
trekker seg tilbake til dypet
igjen
og igjen
brusende hvitt slynges gjennom stein
vekker gnistrende sandkrystaller
bølgen vugger bølgesuset i søvn
jeg puster i vann
jeg er vann
pustes av undersjøisk vind
beveges av strømmen av hjemvendende bølger
virvles ut mot havsroen
jeg søker høyden
jeg søker dypet
det finnes kun vann
Blågrønt krystallklart levende vann
jeg søker deg
men du er ikke
det finnes ikke mann
det finnes ikke kvinne
Du er hav
Jeg er hav
det finnes et er
det finnes den elskede
som fløyelsdyp svart klarhet
på bunnen av ett bunnløst hav
en stille bølge
it`s all grail
Den var litt Romantisk. Altså skrivemåten minte litt om Romantikken
En slags ny, moderne versjon av Romantikken 
