Sjaman.com – Forumarkiv

Æ er forbanna,
det er kaos i  min verden
helvete heller!!!
Koffer bry sæ
ingen bryr sæ
om den gale og sprøe
æ vil slå noe istykker
men ikke dæ!
skjønne du ikkje
æ bryr mæ jo
Æ bryr mæ vanvittig
Hør da, se og lytt
kan du sanse at æ bryr mæ!!!

ska ikkje bry sæ
bry sæ
bry sæ

tel hælvete...

åj,åj,åj  den satt.................

Off,æg verte redde dette her kaos,nei nei nei,æg vil ikkje mer

kæ så æ gale mæ å skriva om nissa å snø å engla,å sånn,bara sånn helvetes kaos dikt

æg kjjenne nå æg skrive,heilt skjelven itte å ha læst dikt hær på sonå,kæ dæ slag galne folk her inne ?




                                 














Nei dæ va godt dikt Bluethrone. Pang I skallne.

Egenverdi, selvverd
fine ord, flotte ord
jeg har skrevet om det,
om å ta tilbake egenverdien,
omfavne ALT jeg er.

Javisst, men husker man alt da?
Husket jeg sinnet, raseriet,
den enorme fortvilte skuffelsen?
Søkki, æ blir eitranes sint
når æ tenke på det!
Det koste å ta det inn,
ta også det på alvor,
akseptere og omfavne.

Det koste fordi det er gjemt bakom lag av
skylddfølelse og dårlig samvittighet
For husk: ei lita jente skal ikke bli sint!
nei det skal hun ikke, for da er hun stygg.
Stygg ja, huff så fælt!

Så jeg gjemte det
så godt jeg kunne..
men det nytter ikke det tyter ut
en eller annen vei
på en eller annen måte.

Negativ blir man,
sur, tung, hysterisk
DEPRIMERT
for ikke å snakke om
rastlaus, irritabel, defensiv!
Det knyter seg i magen av redsel
fordi det ikke er lov å bli sint

Av og til må man bli sint,
særlig når du er ei lita jente
som trenger å bli hørt
rope et varsku, om at det er vondt

da trenger man å bli sint da
for å redde seg

det setter seg i nakken,
i skuldrene som en skutter seg bak
i ren beskyttelse
og masse skyldfølelse
fordi man trenger å bli sett.

Ikke høres ikke ses,
vær usynlig!
Flink pike, sånn ja!

dæven det ligg masse sammentrykt
kraft i et sånt undertrykt sinne!

Dæven æ e sint!
Egentlig så e æ vanvittig sint.
kunne skape vulkanutbrudd
kunne skape jordskjelv
eller en orkan, en jævla tyfon!

Sånn e det.
Alt dette må æ omfavne
akseptere, nei godkjenne
førr å kunne bli hel
førr å kunne ta mitt selvverd tilbake

den lille jenta, så skuffet og redd
så paralysert
henne må jeg finne igjen
henne må jeg elske

ved å erkjenne raseriet..
ja tenk
fordi æ vil bry mæ

det e en sannhet for meg også, det der.
Man trenger å være sinna, ikke bare lulle seg inn, å prøve å forstå seg ihjel på alt

Du e så flink
flink,sint pike, Rita
Du e torden og lyn, Rita

tenk om noen hadde sagt;
-å så flink du e når du e sinna-
-få se kor sint du kan være-

"ædni":



tenk om noen hadde sagt;
-å så flink du e når du e sinna-
-få se kor sint du kan være-

støtter denne

Takk for diktet , Rita

det er viktig å få ut det sinnet, ja...
Du setter igang en prosess i meg også ,kjenner jeg. Jeg har vanskelig for å bli sint
bare sint på barna når de ikke hører etter

Men SINNE , det er jeg ikke i kontakt med. Så nå får vi se om jeg klarer å bli sint, hehe 

Klem til deg

jeg kom til å tenke på en historie av Tove Jansson,
om det usynlige barnet som dukket opp i Mummidalen en dag
sakte men sikkert kom hun til syne i møte med omsorg
men helt synlig ble hun først da hun ble sint......

Visst trenger vi å være sinna

en sannhet for meg og det,
som har hyllemeter med hermetisert selvkontroll på Forsvarets Overskuddslager


det var da en fantastisk forbanna storm du har laga der!

Takk til dere. Dette har vært en prosess, som har gått over alle forventninger. Dette er god medisin.
Jeg føler meg faktisk mer tydelig, for meg selv.
Det er jo det det handler om, sinne, rent og uforfalsket: Å sette grenser, synligjøre seg, tydeliggjøre seg. Markere sitt revir. Selvoppholdelsesdrift.

That's it. It says it all, for me. Oh what a sight!

For en fantastisk herlig tråd om et fantastisk herlig sinne så klart og tydelig satt ord på, jeg kjenner det buldrer og berører i meg, fikk høre alltid i barndommen" du skal ikke være sint du som er jente!", og snille jenter sier ikke ifra de sladrer ikke de finner seg i alt uten å bli sinte, uæææææghgrrrrmrmhsmdhjgrthgjgfjhfgl. Jeg kan være sint. Nå. Men ikke uten å kjenne at det stikker i samvittighet, ransaker meg for å sjekke om  jeg gikk for langt, kan bruke dager på det. Det finnes dyp og lag i sinne kjenner jeg, det dype frådende raseriet , den hellige vreden, den slitne mammaen som skjeller ut barna, det sinne som må til for å sette grenser, men så, gjennom å tillate og godta seg selv også som sint, kommer det å kunne hevde seg selv som en selvfølge.
I noen av de første møtene med mitt indre gjemte barn lot jeg henne komme med raseri , hun klorte meg , bet meg, spyttet og freste hoppet og hamret i raseri. Og jeg tålte det, elsker henne uansett.
Senere kom jeg i kontakt med Kali-energi. Kali som skaper og Kali som river ned, godta denne kraften er å godta både himmel og helvete. Og i det møtet er det mye kraft!
Men så, i det timelige, i hverdagene, i møte med mine nærmeste eller kollegaer, er sinne og det å være sint fremdeles en prosess. Som pleies, for aldri mer skal noen få hindre meg i å være den jeg er.
Tusen takk sinte kraftfulle Rita, jeg fryder meg over dine ord!

Herlig tråd!
Etter å ha jobbet med mitt eget sinne i flere år, er det flott å lese dette her.
Gikk lenge å trodde at det gjaldt å undertrykke sinne...
Sinne er en uting.
Men så oppdaget jeg at i steden for frykte og skamme seg over skyggesiden sinne kunne jeg jobbe med den

Diktene dine er fantastiske og berører meg bluestorm.
Takk for at du deler 

Flott utblåsning det der, bluestorm!
Jeg har fortrengt sinne og opplevd å bli deppressiv istedet.
Så hva er best...gå rundt og sture med blylodd i kroppen og et brennende ønske om å gå i oppløsning og forsvinne til det hinsidige, eller åpne slusene og la de illsinte demoner få lufte seg ...gjerne i et forrykende uvær!
Så lenge det ikke forårsaker traumer i andres liv, foretrekker jeg å vise fram mitt allmektige sinne i all sin prakt og...IT FEELS SO GOOD!

Ei lita "jente" dypt inne i meg gråter, men tårene hun feller er av glede for at noen som bryr seg endelig viste at de forstod...