Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Bing [Bot]
Jeg kysser solen
solen lar sin varme tunge leke
dypt
lyser opp i mørke rom
inviterer til
dans
lysdans lystdans soldans
skyggedans
brennende hete
oppløser konturene
i skyggene og
i skyggene forenes
mørke og lys
ut av solen fødes
solens datter ,varsomt
dypper hun føttene i
havet og
havets sønn stiger opp fra bølgene han
svaler mykt
soldatters hete lengsel og
lar seg kysse av
soldatters lepper
hennes tunge
beveger seg dypt i ham og
skaper
skaper rom
rom for ny
tilblivelse
FAST Enterprise [Crawler]
Nydelig dikt Tiril.
Kristine
GjenopprettetMedlem
Kraftfullt dikt! Fikk nesten lyst til å springe ut å danse i sola
Takk for ett inspirerende dikt
GjenopprettetMedlem
Bjutiful poetry in (e)motion(ocean). Very Gudd.
The gods are sooo pleased with you!
Bing [Bot]
takk alle guder og gode ord!
Bing [Bot]
Det var noe jeg lurte litt på da jeg skrev diktet, vet ikke om andre har tenkt det samme men: I diktet er solen feminin og havet maskulint, jeg så for meg et lenge skjult og lengtende feminint aspekt ved solen, og vice versa i havet, havets sønn. Istedet for den vanlige ideen om solen som representant for det maskuline, havet som feminint. Krefter som utvikler seg og bryter frem i kvinne og mann nå. Sammenføyning av det maskuline og feminine i sol, opphør av motsetning, skape syntese...kanskje? eg undrast??
like this 