Sjaman.com – Forumarkiv

Natten har også sin sang

Jeg våkner i natten
ensom og redd
Går ut og setter meg
stillhet og mørke
omfavner meg

Jeg er ikke alene
stjernene funkler jo
og skinner for meg
Og sannelig, der er en kjenning
fra forige vinters dvale
Orion, kriger, viser seg for meg igjen

Orion, kriger, lån meg
ditt mot og din styrke
Du blinker så rolig og stille
der oppe på himmelen i øst
Selv ikke månens kraft
kan få deg til å miste ditt mål av syne
Stødig du vandrer mot sør
I ditt belte, svakt kan jeg skimte ditt sverd
Klar til kamp jakter du opp ditt bytte

Fasthet og styrke trenger også jeg
Orion, vis meg vei
til å lete opp demonene
i mitt eget mørke
Orion, gi meg mot til
å kjempe min indre kamp

kjære shri,

natten er dagens mor...



sonja ønsker deg alt det gode på denne dag

Orion flammer på himmelen for deg, en kraftfull hjelper.

Orion ser deg, shri

Et fint dikt



klem til deg

Takk Sonja, Tiril og Malaika.
Nå fikk jeg kraft og mot til å kjempe videre!
hilsen siri

Kjære Shri

du er som Orion, en kriger med sverd
om motet svikter på din ferd
husk på at det alltid midt i striden
står en hjelper ved din side
om det er en ånd, engel eller dyr
det viktigste er hva det betyr
DU ER ALDRI ALENE

Takk Inger Lise, jeg skal prøve å huske på det.
Men det er ikke så lett når jeg står der midt i smerte og sorg.
Det er ofte jeg føler meg både dum og slem og selvopptatt.
Men som sagt solen skinner akkurat nå, enn så lenge.
klem fra siri

Flott skrevet shri 

har lagt inn denne en gang tidligere, men syntes den passa så bra
etter diktet ditt


En liten historie om frykt:

Det var engang en ung kriger, og en dag kom hans lærer og fortalte ham at tiden var kommet for å lære å kjempe mot sin egen frykt. Det hadde den unge mannen ikke lyst til. Den type kamp var altfor skremmende. Fienden lå altfor nær allerede i utgangspunktet. Men lærereren insisterte og gav ham instruksjoner for kampen.

Dagen kom, da den unge mannen stod på den ene siden av kampplassen og frykten på den andre. Krigeren følte seg veldig liten, mens frykten visste at den var gedigen og nærmest uovervinnelig. Begge hadde sine godt forberedte våpen. Da reiste plutselig den unge krigeren seg og gikk mot frykten, bøyde seg tre ganger til jorden i hilsen og spurte: ”Kan jeg få tillatelsetil å gå i kamp med deg?” Frykten svarte: ”Takk for at du viser med den respekt, at du spør om tillatelse”

Da spurte den unge krigeren: ”Hvordan kan jeg vinne over deg?” Og frykten svarte: ”Mine våpen er at jeg beveger meg raskt og plutselig, kommer fort innpå deg og snakker høyt og tett opp i ansiktet ditt. Da blir du så vettskremt, at du instinktivt gjør alt jeg krever av deg. Hvis du ikke gjorde som jeg sa, hadde jeg ingen makt”

Slik lærte den unge krigeren å beseire frykten. Hver gang frykten kom, ble han redd, men ha gjorde aldri lenger det frykten ba om

Takk Wolf!
Denne påminnelsen trengte jeg!

Du er en flott dikter!
Kraften finnes i deg, som Orion!

Flott dikt og nydelig skrevet som alltid 
Likte veldig godt den lille historien om frykt, som wolf la inn 

Likte dette diktet...veldig godt!

Orion er alltid der for deg, han slutter aldri å skinne....

UlveMor