Sjaman.com – Forumarkiv

It is.

So be it

just so

It is!

Beautiful!!

I shalt say no more,except this:

Walk thou in the light of thine forefathers mr.Dag

fortune and well-being to thee in thy heavenly abodes

and wherever thine feet mayest wander

and thine soul mayest travel in deep

exalted wonder.

   


           

                                       We are   

Is it...? 

  What is IT


  exactly ? 

eternity

It is?
...
I see you have become a Man of Few Words

Once upon a time there was a Prince who, through no fault of his own, was cast under a spell by an evil witch. The curse was that the Prince could speak only one word each year. However, he could save up the words so that if he did not speak for a whole year, the following year he was allowed to speak two words.

One day he met a beautiful princess (ruby lips, golden hair, sapphire eyes,) and fell madly in love. With the greatest difficulty he decided to refrain from speaking for two whole years so that he could look at her and say "my darling". But at the end of the two years he wished to tell her that he loved her. Because of this he waited three more years without speaking (bringing the total number of silent years to 5).

But at the end of these five years he realized that he had to ask her to marry him. So he waited ANOTHER four years without speaking.

Finally as the ninth year of silence ended, his joy knew no bounds. Leading the lovely princess to the most secluded and romantic place in that beautiful royal garden the prince heaped a hundred red roses on her lap, knelt before her, and taking her hand in his, said huskily, "My darling, I love you! Will you marry me?"

The princess tucked a strand of golden hair behind a dainty ear, opened her sapphire eyes in wonder, and parting her ruby lips, said: "Pardon?"

So the prince had to wait nine more years. But the princess did not have the time to wait...she was getting older.
After nine years when the prince could speak again, the princess had married another prince, and was already pregnant with her second child. So all he could say, this unhappy prince, was: Oh my God! I am lost! You can't marry me! And then he hang himself.



Ja, bare for å spore helt av da. Men jeg kunne ikke stå for den herlige historien.

So it is.

Takk. "Man of Few Words". Jo, det kan du si.

Jeg så nettopp filmen Wonder Boys igjen på fjernsyn, en utrolig flott film med en hovedperson som skriver og skriver på en fortelling som han aldri klarer å avslutte. Mot slutten av filmen krasjer hans redaktør med manuskriptet i bilen og vi ser 7 års arbeid blåse på sjøen. En lettelse for forfatteren som endelig kan begynne å ta valg, selv om hele hans kjente liv gikk i oppløsning. Jeg tenker at "universets hjerte", som er mitt navn på et mysterium av en kraft som virker på oss alle, har til hensikt at vi skal avslutte våre gamle fortellinger slik at verden kan falle til ro og vi ikke lenger trenger å forstørre, forminske eller alt det andre vi gjør med det som skjer med oss og andre, men i steden kan ta det inn som det er uten ville at det skal være noe annet og at akkurat slik det er, er fantastisk.

Jeg har en forkjærlighet for Gilgamesj, og fortellingen om kong Gilgamesj er nettopp fortellingen om en fantastisk verden som kun har et problem og det er at kongen tar for seg og behandler verden som det var hans eiendom. Han lærer gjennom smerte (ved å få sine ønsker oppfylt) å verdsette verden på en helt annen måte ved dødens ferjemann ved sin side. Jeg ser meg selv i den fortellingen ved at jeg med min vinkling av mine fortellinger om min gode og dårlige fortid, nåtid og fremtid har vært som Gilgamesj som voldtar hele verden, for verden eksisterer bare som vår private fortelling om verden. Ved å avslutte disse fortellingene, kan verden fremstå som den er og livet kan leves med hjertet.

Så diktet mitt er min versjon av den uendelige fortellingen fra Wonder Boys som ikke kunne begrenses. Dagbladet på lørdag hadde en interessant sammenligning av kreative og gale personer; de mangler evnen til å skille mellom vesentlig og uvesentlig, alt går rett inn. Forskjellen er en viss evne til å bearbeide denne mengden av inntrykk som oversvømmer sansene. Jeg synes selv diktet var uendelig vakkert, men om det er galskap eller noe annet vet jeg ikke. Det er bare et annet dikt som kan være vakrere. Men når det så er skrevet, kan det blåse bort i vinden og valg kan gjøres og liv leves med nye fortellinger.

Vet du, Dag, dette er noe av det flotteste jeg har lest på lang tid! Så elegant fortalt, og jeg syns jeg kan forstå hvordan verden er, bare.

Dag, du e piskantoillimæ en fornuftig mainn! 

It is

with great pleasure

indeed

it is

Hadde sansen for dine utgreiingar om "it",Dag.

Bukker og takker.