Sjaman.com – Forumarkiv

Forsiktig krøp han enda mer sammen
knærne tett opp mot brystet og armene
beskyttende foran det tårevåte ansiktet.


Jeg kan ikke være her!
Slipp meg ut!
Jeg kan ikke - Hører dere!?


Stemmen fra rommet ved siden av var
hjerteskjærende, den skalv av frykt og
spedbygde håndflater smalt mot døren.


Slipp meg ut nå!
Vær så snill - jeg vil ut!


Lyder, kvasse som spyd gjennomboret
trommehinnene, eksploderte så inne i
hodet og fylte hele sjelen hans med angst.


Hallo er det noen der?
Jeg vil hjem!


Hjertet og pulsen banket vilt, det føltes
som om pusten var slått ut av ham, men
han våget ikke å kjenne etter.


Forstår dere ikke - jeg vil hjem!?


Redselen for at ropene fra naborommet
skulle fylle lungene hans, presset på
som snerrende ville ulver i mellomgulvet


Dere må komme å låse opp - hører dere!?


Tunge skritt mot harde gulv, nøkkelknipper
og lås som åpnes trenger igjennom veggene.
Kvinnens skrik går over i små fortvilte hulk


Jeg vil hjem!


Personalets kamp var kortvarig og effektiv,
han kjente blodet sive ut av tungen idet de
forlot naborommet der ekko av frykt aldri dør



Takk for hjelpen Gro, den satt dypt... Klem - ceno

Selv takk, ceno, for dine ord
klem til deg

Sterk lesning dette
et glimt inn bak murene
og dører som låses

ekkoene av menneskelig fortvilelse
sitter godt i veggene

rundt hjertet og
er ikke sikker på om det er minner
eller avtrykket av kraften i diktet ditt

skal vi rive dem,
murene

slike byggesteiner
er ypperlige fundamenter
for å forankre luftslott,
himmelstiger og

Sterkt Ceno..
et mareritt jeg skutter meg for
men virkelighet for noen.

Ceno og Gro, dere river ned disse murene nå,
så lyset strømmer inn og gir livet håp
i alle glemte fortrengte mørke kroker!

Takk til dere fra en som har kjent frykten for dette.

sterkt
Du får fram følelser når du skriver   

Sterkt Ceno 

  Ja det var starkt!
En inblick - en utsikt - med avsikt...

Tusen takk, Cenobit, og takk igjen til deg Gro H. Dere er livets sanne hjerteåpnere..... 

Takk! Denne lille følelsesladde episoden er bare et forsøk på å beskrive liten del av den virkelighet som sinnet oppfatter og bærer med seg videre fra noen få minutter.

Den innsikt som gis over mange år som Gro beskriver i "Galskap som innvielse"
http://sjaman.com/forum/index.php?topic ... n#msg63672
Er for meg som fortsatt befinner meg i et slags ingenmannsland en gave av stor verdi...

Om min vei videre vil går via høyesterett har jeg fortsatt ikke tatt stilling til, men det finnes også en grense for hvor mange overgrep man er villig til å finne seg i. - Bare det døgnet denne lille episoden er hentet fra ble norsk lovgivning "oversett" mer enn 10 ganger og det synes for meg å fortsette slik uten at noen tar ansvar og våger i de neste skritt også å sette foten ned i rettferdighetens navn. Og det er ikke bare pasientene som lider under disse overgrep.

Les rapport fra Norsk institutt for by og regionsforskning;
Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid: idealer og realiteter http://www.nibr.no

Sterkt , Ceno 

Takk

Jeg la en gang inn et bilde da det var snakk om "smertens barn" ( http://sjaman.com/forum/index.php?topic=3507.0 )

I år sommer fikk jeg besøk av barnet på bildet. Han er nå på 62 og gleder seg over livet. Han er fremdeles som et barn: nysgjerrig, uskyldig, forbauset over at han lever.
Jeg fikk ikke mange ganger besøk som var slik inspirerende, som hadde en slik utstråling av vennskap, fred og varme.

Han er fra Samelandet og heter Elle Hánsa.

Ha en god dag
Gåååja

Takker for linken Gåååja!  - hadde ikke fått med meg stridshjelp's tråd tidligere - nn's resonnement gir helt klart mening - forhåpentligvis vil jeg klare å fjerne blokkeringene mine slik at jeg kommer videre...

"nn":

"Gåååja":

Ja, det finnes slike fengsler. Men bare der det finnes mennesker som bygger dem. Og bare fordi det finnes slike fengsler inni oss selv.

Disse ordene har fulgt meg siden jeg leste dem i går.

Innimellom skjer det heldigvis at noen ord synker dypt inn og umiddelbart bekreftes av både intellekt og følelser. Disse ordene hadde denne virkningen på meg.

Tre enkle setninger, som både forklarer og tilbyr løsningen på alle spørsmål omkring ondskap, verdens problemer, egen og andres problematferd, samt mye, mye mer.

Ja, jeg vet at det er skrevet mye lignende - både her inne og andre steder - om hvor viktig det er å elske seg selv, rydde opp i egne forviklinger osv for å kunne elske andre og hjelpe andre. Men hittil har det nok mest bare vært vakre ord (og til tider kjedelige, irriterende selvfølgeligheter) som jeg i beste fall har gitt intellektuelt tilslutning til. – Jeg har rett og slett ikke helt forstått rekkevidden av å ikke fylle igjen egne ”sorte hull”, eller helbrede seg selv. Denne gangen sank det altså dypere inn.

Grunnen til at ordene fant rotfeste denne gangen, var kanskje fordi konsekvensene av å ikke gjøre et opprydningsarbeid i seg selv her er så tydelig illustrert gjennom fengslene i Stridshjelps drøm. Altså ikke: Elske seg selv for å kunne elske andre, men heller elske seg selv for ikke å være med på å lage et helvete for andre (Forhåpentligvis er denne distinksjonen også forståelig for andre enn meg selv).

Uansett, poenget mitt her er; det var først når jeg leste Gåjaas ord i går at det for alvor gikk opp for meg hvor presserende viktig det er å tette igjen egne svarte hull. – Nettopp fordi konsekvensene av det motsatte helt konkret fører til de frykteligste følger for andre. Dermed fikk også jeg endelig lyst til å seriøst starte på den aller viktigste livsoppgaven; å helbrede meg selv. Takk Stridshjep og Gåjaa.

Takk igjen, ceno

Og takk for linken til Stridshjelps innlegg, Gåjaa  - det belyste noe jeg følte i etterkant av det å legge ut innlegget

Veien min gikk også gjennom Høyesterett, holdt på i mange år i rettsapparatet med den, mitt eget rettsapparat. Kjennelsen kom faktisk i det øyeblikket jeg trykket på "legg til innlegg"...

Underkjent, erklært maktesløs og død

Nå er diagnosen merkelig nok en kuriositet i esken med det rare i, enda en utgått skosåle som helt sikkert kan brukes i de underligste sammenhenger....

Jeg ønsker deg en innsiktsfull reise videre, ceno, du har tatt et langt skritt med diktet ditt.

Det vekket noe i meg som nå kan få leve videre etter at min indre Høyesterett nå har gjort sitt.
Det er på tide å så frø,
i psykiatrisonens spirekasse.

"gro H":

Takk igjen, ceno

Og takk for linken til Stridshjelps innlegg, Gåjaa  - det belyste noe jeg følte i etterkant av det å legge ut innlegget

Veien min gikk også gjennom Høyesterett, holdt på i mange år i rettsapparatet med den, mitt eget rettsapparat. Kjennelsen kom faktisk i det øyeblikket jeg trykket på "legg til innlegg"...

Underkjent, erklært maktesløs og død

Nå er diagnosen merkelig nok en kuriositet i esken med det rare i, enda en utgått skosåle som helt sikkert kan brukes i de underligste sammenhenger....

Jeg ønsker deg en innsiktsfull reise videre, ceno, du har tatt et langt skritt med diktet ditt.

Det vekket noe i meg som nå kan få leve videre etter at min indre Høyesterett nå har gjort sitt.
Det er på tide å så frø,
i psykiatrisonens spirekasse.

Hmmm... så kanskje skulle jeg printe ut denne også, - gå meg en tur i skogen og brenne bål...


Og visualisere dette frø gro seg til en vakker blomst i psykiatrisonens spirekasse 

I dag spirer det visdomsfrø på sonen!
Takk for det.

Da jeg hadde bestemt meg for å printe ut diktet startet jeg avspilling av Itunes biblioteket mitt i random mode. - Får stadig vekk følelsen av at den ikke er så tilfeldig som man skulle tro (for første sang var en versjon av Genesis: Mama (work in progress)). Nok om det, jeg fortsatte med forberedelsene mine og la til skogs.

Langs kanten av grusvegen  (merket; Privat veg - kjøring på eget ansvar) lå det en død liten Lappmeis og en lemen, så jeg tok av fra denne vegen og fulgte heller en skogs sti. Langs stien vokser det på denne årstiden forskjellige sopp, noen spiselige andre giftige, jeg så også flere typer magiske sopp. - De får stå i fred, for dette skulle ikke være en handling for å åpne opp. Åpningen er der, det fikk jeg bekreftet da jeg skjenket meg en kopp kaffe - rett etter at jeg hadde redigert siste innlegg her på sonen og denne bekreftelsen kom i form av flere ting.

Idet jeg heller kaffe starter det å prikke i venstre hånd og jeg får en innskytelse -
I stedet for å printe ut "ekko av frykt", skriver jeg den om for hånd og imens jeg holder på med dette merker jeg at det går hull på det betente tannkjøttet etter operasjonen.

Oppe i skogkanten på det stedet jeg kaller "fremtidsutsikten" leste jeg høyt den omskrevne versjonen, tente fyr på den og løftet asken opp i været med begge hender, smuldret den forsiktig i vinden og takket. Valgte en annen veg hjemover, men måtte krysse grusvegen (der det lå en død dvergspissmus) og fortsatte mot en bekk. Der vasket jeg vekk restene av asken, og bestemte meg for å se etter kantareller.  Vel - Reinskav, bacon, potetmos, stekt fersk steinsopp i fløtesaus og nyrørte tyttebær er heller ikke å forakte.

Nå setter jeg på treningsprogrammet for å huske drømmene mine og tar kveld...

Takk for en fin dag til alle dere velsignede sjeler 

Eplekinnsklem  - ceno

Fint å läsa Cenobit 


Och så

Reinskav, bacon, potetmos, stekt fersk steinsopp i fløtesaus og nyrørte tyttebær.