En liten pike stor i skinn
men liten i sinn, takker
for alle innspill.
Hun er ydmyk, kraften er stor,
intet å gjøre enn å la den gro.
Hun trodde det hun gjorde var rett,
men veien til sitt indre,
er langt fra lett.
Hun måtte bøye seg for egne følelser,
ta et valg som ikke var et ønske,
men livet er ikke alltid,
slik vi pønsker
det ut.
Valg handler om å *gjøre*
ta skrittet videre, man kan ikke
annet enn å høre. I sitt hjerte
piken vet hun gjør rett, denne piken
blir med ett, kvinnen som handler,
selv om det skaper en stor smerte.
Denne kvinnen har nå innsett,
at for å komme videre må hun,
plukke opp ting med pinsett.
Studere, kjenne og gråte,
ta smerten inn i sitt hjerte,
la kinnene bli våte, for å
så tørre kjenne på det vonde,
så kjærligheten i henne,
kan ta over denne smerte.
Mange ting her i livet hun kunne fått,
men hun må tørre å forsake dette,
hun kan ikke annet,
for smerten ved å tie, er ti ganger så stor.
For selv om hun er en kvinne,
så er hennes indre likevel så smått.
For kraften er stor, den vet denne
kvinnes behov for å få det godt.
Takk takk takk.....Jeg takker i smerte, men jeg vet, for å elske livet,
må man også vite....hva smerte er!
du tenksame gjennomtenkjar.
