brer seg varmt over mitt bryst,
når jeg tenker tilbake på
møtet vi hadde som ga tilbake
livets lyst.
Møtet med mennesker,
så åpne og uten masken
som tørr vise hva de står for
å deler med seg sin
visdom og styrke
fra den uendelige store tasken.
Rundt kjøkkenbordet mange tanker ble delt
øyne som forsto, så gjennom deg og glimtet
De var så fulle av kjærlighet og visdom
at man ofte kunne kjenne seg litt tom
for tanken på at å dra hjem til hverdagen
var tung, vite at dette her kan man ikke skimte
blant andre en akkurat disse flotte
menneskene.
Denne roen, kjærligheten, visdommen.
Aksepten for oss som forskjellige, alltid en hjelpende hånd.
Evnene til å lytte, forstå, formidle kunnskap.
Ingen maktkamper, ingen sjalusi, ingen fordommer.
Man healet heller det vonde, på hverandre.
For alle var der i ærend for hverandre og den store ånd.
Rundt bålet det var så magisk,
ilden som danset lystig og ga varme
til de som takket for det som har vært
og ønsket vinteren velkommen
i ildens glør man kvittet seg med last
som i kropp, sinn & sjel, har skapt harme.
Jeg vil takke for alt jeg har lært, både av sonen og mine ånder.
Takk for smertene, frykten, lærdommen, kunnskapene og kjærligheten. Takk for at jeg kan
være den jeg er. Aksept og respekt har dere bestandig vist meg.
Men hjemme begynner de også å gjøre dette. For jeg tørr å være åpen.
Og mange har igjen åpnet seg, for meg. Det er også helaing.
Så ......
Takk takk takk....måtte mine kunnskaper og evner kunne hjelpe
andre så de kan finne sin ro og den samme tryggheten
jeg er så heldig å ha fått!
