Sjaman.com – Forumarkiv

Speilknusing

Når speilene er knust
og skårene kostet opp
hvem er jeg da?
Et fornedret, skamfullt
menneske
som trådte feil
som valgte feil

Jeg gikk inn i prossessen
med åpne øyne
og valgte mine speil
Er noe forandret
har alle disse kaotiske
og til tider uutholdelige, sterke følelsene
leget gamle sår?

Det kjennes ikke slik ut i dag
her jeg veksler mellom sinne og stille gråt
Alt jeg har skrevet her inne på sonen
er gjort av min egen hånd
Jeg tastet ned bokstav for bokstav
til hjertet ble som et vidåpent
skjelvende rom

Nå er det over og
jeg føler meg så alene og redd
Nå har jeg selv kledd meg naken
for alle som vil se
spor av liv
levd i skam og fornedrelse

Er det over?

Er du ferdig?

I så fall bra jobba shri, men vi venter

Og etterpå er du alt

Dette fikk jeg av en klok mann, da alt falt. Det er intet mindre enn fantastisk (sant):


Everything will fall back into place

but there will be a bigger place now!!

And  the furniture looks kinda funny

now with all this space.

So moving out the furniture

replacing it with nature

because now your trees can really grow!
your rivers can run freely
there will be new and strange birds present
(with knowing eyes)
And this wilderness feeling....

i dunno,live with it,learn to ride it,go places,enjoy it
and let it heal your energy field

thats it.

I skapelsesøyeblikket. Rett før et barn blir født. Limbo. Stillhet. Som en fase i en fødsel, der alt tilsynelatende stanser opp rett før barnets hode kommer til syne, et øyeblikk og en evighet.
Vit at du er elsket. 

Shri, du er stor, jeg er uten ord! Klem og kjærlighet.

det er tøft å kle seg naken, og være den en er...men det er det riktige, mener nå jeg...og du har fått sagt det med dine ord, og det er bra

Klem 

Jeg kunne ha grått

Jeg kunne grått
tårer av blod
over tapt liv
Men nå ser jeg et håp
til forandring og utvikling
Når tårene kommer
vil det føles som livgivende, rensende vann
Jeg er ikke den slemmeste og styggeste
i hele verden lenger
Bare et helt alminnelig menneske
på godt og vondt
Heksen spretter nok fram
en gang i blant
da får jeg gi henne min hånd
og be henne roe seg ned
I går kjentes det som jeg kunne drukne
i bølger av vann
I dag kruser det svakt på overflaten
når det i enkelte øyeblikk, legger seg helt til ro
vil jeg speile meg i det

Takk for oppmuntrende ord. Jeg ble faktisk veldig overrasket over den sammenhengen dere setter det i, død/gjenfødsel.
Selv er jeg veldig usikker. I (veldig) korte øyeblikk hadde jeg lyst til å fjerne alt jeg hadde skrevet her inne.
Jeg følte at nå var det slutt, nå er det over. Men så vant gleden og stoltheten over det jeg arbeid jeg har gjort.
Jeg skriver om mitt liv. Et liv jeg ikke skulle ha overlevd. Bare det at jeg lever, er jo et mirakel.
Om det er over, om jeg har falt dypt nok, vet jeg ikke.
Jo, det er litt stillere inni meg. Jeg veksler litt mellom en liten sorg og vemodig glede.
Samtidig er jeg uendelig nysjerrig på hva som skjuler seg bak neste sving.

Takk, takk, takk igjen dere som bærer meg oppe med aksept og omsorg.
Jeg hadde aldri i verden hatt mot til å få fram disse vonde ting uten dere
og Sjamansonen.

Klem fra Siri

Bakenfor bakenfor

Jeg trodde jeg knuste
de speil som jeg så
Men bakenfor skjulte det seg
enda et lag
med gamle speil
Min fortvilelse var så stor
og slaget så hardt
at jeg gikk gjennom også dem
Og bakenfor bakenfor
skjulte det seg et tjern
som jeg i et øyeblikk
speilte meg i
I bølgene så jeg et ansikt
med flytende, skiftende grimaser
jeg trodde det var en farlig heks
Men da vannet la seg helt til ro
så jeg dypere ned
til bunnen av tjernet
Et bittelite barn smilte til meg
En gang var barnet så sky og redd
at det måtte skjule seg
fra alle farer og all sorg
Jeg så at dette barnet var en del av meg selv
Hun hadde gjemt seg så godt
at da jeg fant henne igjen
var hun like hel
Nå er du fri, sa hun
Ennå vet jeg ikke helt hva dette betyr
Fri fra hva og
fri til hva?

vesle jente du er et mirakel og et orakel    har du hørt Erik Byes dikt "vesle jente". ..  til deg du tapre reisende!

Kanskje du er fri til å lære å elske deg selv
fri fra å kjempe mot deg selv
fri til å la det vonde gå

Ønsker deg alt godt, du tapre vakre sjel!

Ja, Shri.....det e godt å få det ut
å ikke minst få respons på ting man skriver
Du har klart det, igjen og igjen
Bra

Ja Ædni, jeg er mildt sagt overveldet av responsen jeg har fått.
Jeg måtte ha et lite puff, for å greie å legge dette ut 
Men nå er jeg bare glad!
Takk for støtte, omsorg og kjærlighet!!!

http://www.youtube.com/watch?v=8DZs4WoZ ... ed&search=

"bluestorm":

Kanskje du er fri til å lære å elske deg selv
fri fra å kjempe mot deg selv
fri til å la det vonde gå

Ønsker deg alt godt, du tapre vakre sjel!

Kloke ord.

Det virker som du har møtt din egen frykt,våget å la bølgene stilne for å se klarere,og så har du sett skjønnheten der inne.
Frihet tenker jeg med.

du har fått healing også,
og du fortjener all støtte omsorg og kjærlighet du kan få.

Hei!

Jeg er ny og burde kanskje ikke blande meg så mye........

Leste dit"Sjelehenting", kobla egentlig "Speilknusing" og "Bakenfor bakenfor" med det.
Det kan være en grusom opplevelse av blottstilling når du lar noen reise gjennom deg! Dersom den sjamanen du omtalte ikke er helt på plass i seg selv, kan du få med deg ting som ikke er ditt. Dessuten er det å stille seg så naken som du gjør ovenfor andre her, en belastning for dine hemmeligheter ( de hemmelighetene som underbevisstheten din vurderer at du ikke trenger å vite noe om ennå). Ved å la andre reise gjennom deg tillater du at denne personen er med å forme dit selvbilde.

La meg si :!!!! jeg ble svært grepet av "Sjelehenting"!!
Kan jeg få spørre? Hvorfor "Sjelehenting", og ikke "Sjelebithenting"?

Tasse

Kjære Tasse.

Du kan selvfølgelig skrive og reagere på det jeg har skrevet på sonen.
Jeg reagerte også på det du skrev. Du traff mine egne sår. Og min første reaksjon var panikkangst. Hva har jeg stelt i stand nå?

Jeg er en fersking som du, kanskje enda mer nybegynner. Jeg begynte å få hjelp av Ailo for vel et år siden. Jeg begynte på Saivo i høst. Der er også Inger Lise min lærer. Jeg får nå både hjelp av henne og Ædni. Og så har jeg HELE tiden fått uvurdelig hjelp av de menneskene som deltar her inne på sonen. Så har jeg en søster som også vandrer sjamanveien, en telefon til henne gjør alltid godt. Så var jeg på høstjevndøgnsamling og møtte noen av de herlige menneskene her inne, ansikt til ansikt. Hvis du leser mitt dikt TAKK, ser du at jeg fikk opp mange fordommer og angst.

Jeg har så mange speil her inne, men de er jo speil for personer i min fortid. De er også speil for meg selv, enten for å se mine muligheter og gode sider eller mine skyggesider. Men hjelpen blir alltid gitt meg i aksept, respekt og kjærlighet. Det vet jeg innerst inne.

Tilit er noe jeg strever med å ha. Fra barndommen av har jeg hatt en grunnleggende mistilit til andre mennesker. Det har jeg ennå. Men jeg har åpnet meg for å ta i mot hjelp. Og ja, underveis blir jeg redd. Jeg føler at jeg ikke fortjener så mye hjelp som jeg får nå. I korte øyeblikk tror jeg at det er fordi jeg snart skal dø en fysisk død, at det er derfor jeg får så mye hjelp. Så redd er jeg. Men noe langt inni meg vet at også jeg fortjener all den hjelpen jeg får. Jeg får så mye hjelp, både av sjamaner og sjamanspirer. Du gir meg også hjelp. For ditt svar utløser jo det jeg skriver nå.

Som noen sa til meg i går; hvis jeg skal vente med å gi alle hjelp til jeg har fått ut all skitt og lort, lever jeg ikke lenger i denne verden. (det var ikke Inger Lise eller Ædni som sa det). Og jeg blir ikke innvadert i min kropp når noen henter kraftdyr eller en sjelebit for meg, men når jeg går inn i redsel kan det et øyeblikk føles slik.Uten at jeg har lykkes med dette, på Saivo, er det jo på denne måten at sjamaner og sjamanspirer jobber. Men det var i barndommen jeg ble innvadert, av en mor og en far. Jeg er i en prossess hvor jeg kjemper for å bli meg sev, for å bli hel, det er det jeg får hjelp til. Jeg må våge å blottstille meg, litt etter litt. Men det er ikke lett, langtifra. Det første diktet i denne lenken, måtte jeg ha et speil for å få ut. Jeg sendte det som PM til Ædni. Som jeg skriver i mange innlegg; sonen er magisk. Jeg vet ikke hvorfor ting skjer. Men Ædni fikk den ære å være et speil for den fraværende, avvisende mor, det var med stor fortvilelse jeg sendte henne dette. Og så nevnte jeg sånn i forbifarten, at dette tør jeg ikke legge inn på sonen. Det kunne jeg godt gjøre, sa hun. Så kom jeg inn i en prossess, ordene bare veltet ut og jeg flalt og falt. Jeg trodde at denne gangen var sonefolket så lei av meg og mitt at jeg ikke ville få respons. Men du ser jo hvor fantastisk støtte, kjærlighet og varme jeg blir møtt med.

Jeg har mange hemmeligheter som må avdekkes. Noen er jeg ikke bevisst ennå, men min kropp husker jo. Jeg har levd med en stor ryggsekk og kjørt gjennom mitt liv med håndbrekket på. Det har vært tungt. Nå får jeg hjelp til å gi slipp på dette, men det er en lang prossess. I øyeblikk er jeg redd det skal oppleves som en fornedrelse å kle seg naken. Men jeg erfarer jo gang på gang at det blir transformert i skjønnhet. Når jeg en sjelden gang tør å lese mine gamle innlegg ser jeg det.

Jeg syns bare ordet sjelehenting er mer poetisk en sjelebithenting. Hva det egentlig er, vet jeg jo ikke, annet en at det er en hjelp for å skrive om mitt liv, å skape en ny og vakker (selv om mye fåregår i mitt mørke indre landskap) livsmyte.

Jeg skal kanskje ikke gi deg noen råd. Jeg vil bare si at det er mange her inne som vil hjelpe også deg. Som jeg har blitt fortalt gang på gang:
HA TILTRO. HA TILIT TIL PROSSESSEN. DET SOM SKJER, SKJER TIL DET BESTE, FOR DEG.

Takk Tasse, du hjalp meg med å få uttrykt dette.
Stoor klem til deg!
Hilsen Siri

Takk selv Siri!

Grunnen til at det innlegget ble som det ble, var vel først og fremst et resultat av rekkefølgen jeg leste noen av dine innlegg. Jeg har selv opplevd å bli innvadert av en sjaman som bare ville meg vel, derfor tørr jeg å advare andre mot det. Det var skremmende å sitte igjen med tankesett som ikke var mine. De lå på mange måter langt foran meg, og virket derfor helt feil for meg. I ettertid har jeg selv kommet til at de tankene egentlig passer meg, men de gjorde ikke det da.

Jeg har lagt merke til den kjærligheten og omsorgen dere deler her inne, ja. Kan forstå at den er til trøst.

Grunnen til at jeg spør om ordet sjelehenting, er at jeg syntes det virket så dramatisk.........

Selv takk, Siri



PIA