Jeg flyr, jeg flyr avsted med örnen,
höyt oppe, höyt over skyer og hav
Jeg har tatt plass i Örnens kropp og flyr nedover mot landskapet
Örnen slår vingene og svever elegant gjennom luften,
hvert enkelt vindkast blir behandlet med ydmykhet og respekt
Gjennom röde raviner og over grönne fjelltopper
Svisj svisj, eeek, eeek
Örnen setter meg ned på Jorden,
der sitter Indianeren ved ett bål
Han sitter i dype tanker og mumler urgamle ord,
hele hans stamme står stille rundt ham
Han ser på meg og begynner å synge,
sanger gamle som Jorden selv
Örnefjär begynner å flagre og dansen tar til
Dansen i takten med trommene og sangen,
ett voldsomt fyrverkeri av rytmer og bevegelse
Den suger tak i meg og jeg lar meg rive med
Salvie lukten trenger inn i nesen
Jeg kjenner at ekstasen begynner å spre seg rundt i kroppen
Plutselig står jeg og Indianeren og danser i ett Örne reir
Vi danser sammen og lar tiden gli forbi
Vi enser den ikke og den lar oss forbli
Brått dukker Örnen opp,
den er stor som en koloss
Den lener seg fremover og sluker meg i ett jafs
jeg ligger der i magen og kjenner meg som ett barn
Ett barn som kjenner på sin Mors varme
Gjenfödt, nok en gang
En ny sirkel er startet
Det gamle jeg er borte
Den nye jeg er blitt til
Du skriver så levende at det er en fryd
